Kristendom er en monoteistisk religion og den største av verdensreligionene. Den har bredt seg over hele verden. Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere og er en betydelig religion i alle verdensdeler. I Europa og Amerika er kristendommen den dominerende religionen.
Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.
Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som feires til minne om at Jesus Kristus ifølge fortellinger i Det nye testamentet ble tatt opp til himmelen. Himmelfarten skal ha skjedd 40 dager etter at Jesus hadde vist seg for disiplene etter oppstandelsen. Kristi himmelfartsdag er bevegelig og feires torsdagen som kommer 39 dager etter første påskedag. Om vi setter første påskedag som dag nummer én blir Kristi himmelfartsdag dermed dag nummer førti.
Pinse er en kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske. Den feires til minne om at Den hellige ånd, ifølge Det nye testamentet, kom til apostlene og lot dem snakke på andre språk og oppfatte fremmede språk som sitt eget. Slik kunne alle folkeslag forstå budskapet om Jesus.
Jul er en høytid i desember og januar. I kristendommen feires jul til minne om Jesu fødsel. Julefeiring har røtter i førkristne feiringer av midtvinter og nyttår. I Norden avspeiles dette blant annet i at selve ordet jul er eldre enn kristendommen. En familiemiddag er gjerne et av høydepunktene for julefeiringen. I Norden er skikken å ha julemiddag på julaften, 24. desember. I mange land er den viktigste feiringen første juledag, 25. desember.
Treenigheten er oppfatningen (læren) i kristendommen om at Gud er tre personer eller framtredelsesformer i ett vesen: Faderen (Gud), Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. Denne læren ble slått fast på kirkemøtet i Nikea i 325.
Arvesynd er den synden som alle mennesker ifølge kristen tro er født med. Arvesynd består både av skyld som blir arvet, og av den syndige tendensen og manglende gudsfrykten som bor i mennesket.
Inkarnasjon brukes i kristen teologi om at Gud gjennom Kristus skal ha latt seg føde som menneske.
Oppstandelse er en av de mest sentrale trosforestillingene i kristendommen. Selve religionen tar utgangspunkt i troen på at Jesus gjenoppstod udødelig to dager etter sin død.
I kristendommen er nåde et uttrykk for Guds kjærlighet og miskunn. Ifølge kristendommen fritar Gud de skyldige for den fortjente straffen, tilgir dem, og tilbyr dem evig liv i sitt rike.
Frelse innebærer at mennesket overvinner eller frigjøres fra en tilstand av ufullkommenhet. Ifølge det kristne budskapet har Jesus gjennom sin død og oppstandelse sonet for menneskenes synd og overvunnet døden og ondskapen.
Ifølge kristendommen kan troen på Jesus som Guds sønn og menneskehetens frelser, føre til frelse fra synden og adgang til paradiset.
Dåp er en seremoni med neddykking i vann eller overøsing med vann som markerer at man blir en del av den kristne kirken. Dåpen er regnet som det første og viktigste sakramentet i de fleste kristne trossamfunn, blant annet Den norske kirke, mens i andre regnes den som en troshandling.
Konfirmasjon er et ritual som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Det er opprinnelig et kristent ritual. Både konfirmasjonsalderen og hva ritualet går ut på, varierer mellom de ulike kirkesamfunnene. I Norge finnes også flere ikke-kristne konfirmasjonsritualer, blant annet humanistisk konfirmasjon og holistisk konfirmasjon.
Nattverd er et rituelt måltid som utgjør en viktig del av den kristne gudstjenesten. Under nattverden spiser kristne et lite stykke alterbrød, som kalles oblat, og drikker en liten mengde nattverdvin. Brødet og vinen kalles elementene, og er uttrykk for henholdsvis Jesu kropp og blod. Vinen blir utdelt fra en kalk (beger). I Norge brukes både alkoholholdig vin og avalkoholisert vin til nattverden, av og til alternativer som rød saft.
Bibelen er navnet på den samlingen av tekster som oppfattes som hellige i kristendommen. Navnet Bibel kan også brukes om Tanakh, jødedommens eldste hellige tekster.
Mosebøkene er de fem første bøkene i Den hebraiske bibelen (Tanakh) og kristendommens Det gamle testamentet. Ifølge jødisk og kristen tradisjon er Mosebøkene skrevet av Moses.
Det gamle testamentet er den kristne betegnelsen for Den hebraiske bibelen, en kanonisk (hellig) skrift for jødedommen og kristendommen. Den jødiske betegnelsen er Tanakh. Betegnelsen Det gamle testamentet er kristen og forutsetter at det finnes et «nytt» testamente – Det nye testamentet.
Det nye testamentet er den spesifikt kristne delen av Bibelen. Det består av 27 ulike tekster som handler om Jesus og hans betydning, og om de første kristne. Tekstene i Det nye testamentet ble skrevet på gresk og ble til mellom cirka år 50 og begynnelsen av 100-tallet evt. Kjernen i Det nye testamentet er fortellingen om Jesus.
Syndefallet er en kristen forestilling om hvordan synden og døden kom inn i verden. Den er basert på fortellingen om Adam og Eva og deres handlinger i Edens hage, slik de er beskrevet i 1. Mosebok kapittel 2–3. Ifølge et kristent perspektiv ble det ved syndefallet slutt på en ideell urtilstand. Teologene utviklet en forestilling om arvesynden, et begrep som innebærer at alle mennesker har arvet de første menneskenes synd, og at alle derfor er født syndige og med mangel på lydighet mot Gud. Mennesket må derfor frelses.
Syndflod, en oversvømmelse som utsletter menneskene. Historier og myter om syndflod er kjent fra mange kulturer og religioner.
De ti bud er en samling med forbud og påbud som står i Den hebraiske bibelen / Det gamle testamentet. De spiller en stor rolle både innenfor jødedommen og kristendommen. De ti bud står to steder i Bibelen, i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5.
Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel slik den er nedskrevet i Lukasevangeliet kapittel 2, vers 1–20. Denne teksten er hver julaften hovedtekst både i Den norske kirke og i de fleste andre kirkesamfunn. Den blir ofte dramatisert og framført i barnas forberedelser til julefeiringen. Slik er den blitt den enkeltfortellingen fra Bibelen som flest mennesker i den kristne kulturkretsen er mest fortrolige med.
Bergprekenen er en samling av utsagn tilskrevet Jesus, gjengitt som en stor tale i Matteusevangeliet kapittel 5–7. Den kalles Bergprekenen fordi den ifølge Matteusevangeliet ble holdt på et fjell i Galilea. Talen er en viktig tekst i kristendommen fordi den er blitt forstått som en sammenfatning av Jesu budskap.
Lidelseshistorien er innen kristendommen fortellingen om Jesu lidelse og død, også kalt pasjonen eller pasjonsfortellingen. Ordet pasjon kommer fra det latinske passio, som betyr lidelse. Lidelseshistorien omfatter hendelsene fra Jesus ble arrestert i Getsemane-hagen, til hans korsfestelse og død på Golgata.
Kristendommens historie er historien om kristendommens og kirkens utvikling og endring fra sitt utgangspunkt i Jesus-bevegelsen innenfor jødedommen på begynnelsen av vår tidsregning og fram til vår egen tid. Ved overgangen til det andre århundre stod kristendommen tydelig fram som en egen religion atskilt fra jødedommen. Fra da av kan man si at kristendommens historie har sin begynnelse.
Siden 1000-tallet har kristendommen vært en del av Norges historie og preget landets samfunn og kultur. Innføringen av den lutherske reformasjonen på 1500-tallet førte til et av de største religiøse bruddene i landets historie. Kirken ble en statskirke. Statskirkeordningen ble opphevet i 2017. Den norske kirke har fortsatt en særlig posisjon. Den er i Grunnloven definert som en folkekirke.
Ansgar var en tyskfødt erkebiskop som virket som misjonær i Danmark og Sverige. Han kalles «Nordens apostel» og regnes som den første kristne misjonæren i Norden.
Olav den hellige var konge i Norge fra 1015 til 1028. Han spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen. Etter sin død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 ble han helgen.
I Norge ble reformasjonen innført i 1536 av den danske kongen Christian 3. Før dette skjedde, fantes det minimalt av reformatorisk forkynnelse i Norge og knapt noen reformatorisk bevegelse å snakke om.
Hans Nielsen Hauge var en norsk vekkelsesleder, lekpredikant og industrigründer. Hauge er trolig den enkeltpersonen som har hatt størst påvirkning på norsk kirkeliv etter reformasjonen.
Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke og det største trossamfunnet i Norge. Den ble etablert som statskirke i 1537, da reformasjonen ble innført i Danmark-Norge. Statskirkeordningen ble avskaffet i 2017.
Det er vanlig å dele kristendommen inn i tre store kirkesamfunn: katolsk, ortodoks og protestantisk kristendom.
Den katolske kirke er et overnasjonalt kirkesamfunn med paven som overhode. Alle som er katolsk døpt, regnes som medlemmer i Den katolske kirke.
Den ortodokse kirke er det vanlige navnet på de østlige ortodokse kirkesamfunnene. Ordet ortodoks betyr rettroende og viser til at denne kirken betrakter seg selv som vokteren av den rette lære fra oldkirken, og dermed som den rette kirke.
Protestantisme er en fellesbetegnelse for de kristne retningene som ble etablert som følge av reformasjonen på 1500-talet.
Bønn er en praksis der troende mennesker henvender seg til Gud ved å be. Bønn kan praktiseres på svært mange ulike måter. Bønn kan være taus, mer i likhet med meditasjon, men det vanligste er at det brukes ord når en ber. Bønn kan skje i enerom og i mindre grupper, og den kan skje i tidebønner og gudstjenester.
Det kristne gravferdsritualet er preget av sorg og avskjed. Det uttrykker takknemlighet for livet som har vært, og overlater den døde til Gud. I kristendommen oppfattes døden som en fiende, men samtidig rommer den kristne tro et håp om at døden er overvunnet. Dette er knyttet til troen på Jesu oppstandelse fra de døde.
Kirkemusikk er musikk tilknyttet liturgien i den kristne gudstjenesten, kirkerommet og kirkeåret. Kirkemusikk regnes som et mer avgrenset begrep enn kristen sang og musikk i sin alminnelighet. Kirkemusikken er primært vokal og har tekster hentet fra Bibelen, liturgien eller andre kilder.
Salmer er religiøse sanger som primært hører til i gudstjenester i synagoger og kirker. Tekstene kan være fra Bibelen, særlig Salmenes bok, eller være diktet senere, enten på latin eller på ulike folkespråk. Med reformasjonen fikk den folkespråklige, kristne salmediktningen et kraftig oppsving. Salmer ble samlet og utgitt i salmebøker.
Søndagsskole er samlinger for barn i kristne kirker. Søndagsskoler består blant annet av barnegudstjenester og undervisning i kristendom. Samlinger holdes i hovedsak søndager i skoleåret, ofte i tilknytning til en vanlig gudstjeneste. Mange kirker har egne rom for søndagsskolen.
Skriftemål er bekjennelse av synder for et annet menneske. I katolsk tradisjon innebærer skriftemål at den troende bekjenner sine synder overfor presten. En viktig forutsetning for skriftemålet er at presten har taushetsplikt, og at han opptrer på vegne av kirken både når han ilegger bot og gir absolusjon, det vil si tilgivelse.
Faste er det å avstå fra mat, noen ganger også drikke, enten delvis eller fullstendig, i et bestemt tidsrom. Å faste er en utbredt religiøs skikk i flere religioner.
Kristne kirkesamfunn har ulike typer ledere med bestemte oppgaver og titler. Noen titler, som biskop og prest, finnes i både katolske, ortodokse og protestantiske kirker, men betyr ikke alltid det samme. Andre titler brukes bare i noen kirkesamfunn, som pave i Den katolske kirke, og patriark i de ortodokse kirkene.
Paven er Romas biskop, Den katolske kirkens overhode og statsoverhode i Vatikanstaten. Paven har det høyeste embetet i kirkens hierarki, med ansvar for å lede verdens katolikker i tro og lære. Leo 14. er pave fra 2025. Tittelen pave kommer av det latinske ordet papa som betyr far.
Patriark betyr stamfar og viser opprinnelig til en far eller leder av en familie eller klan. I Bibelen brukes ordet patriark om jødenes stamfedre, for eksempel Abraham. Patriark er tittelen til de øverste lederne i de ortodokse kirkene og til øverste leder i Østens kirke. Patriarkens embetsområde og hovedsete kalles et patriarkat.
Kardinal er et embete i Den katolske kirke. Kardinalene er de høyeste medlemmene av den pavelige sentralforvaltningen (den romerske kurie) og utnevnes av paven. Kardinalenes viktigste oppgave er å velge ny pave og å bistå ham, enten som kollegium eller individuelt. Kardinalene deles i to grupper, kuriekardinaler og bispedømmekardinaler.
Erkebiskop er et kirkelig overhode. I Den katolske kirke er erkebiskopen overhodet for en kirkeprovins eller et erkestift, nest etter kardinalen den høyeste katolske embetsmannen. Den ortodokse kirke har også erkebiskoper.
En biskop er den øverste kirkelig lederen i et bispedømme. Bispeembetet er felles for en rekke større kirkesamfunn. Den norske kirke har tolv biskopar (2024).
Sogneprest er i Den norske kirke en prest med ett eller flere sogn som tjenestested (særskilt arbeidsområde) og prostiet som tjenestedistrikt.
Prost er en overordnet prest som på vegne av biskopen fører tilsyn med prester, kirker o.l
En prest er en religiøs spesialist som på vegne av et samfunn eller en menighet utfører kultiske handlinger. Det gjelder spesielt offerhandlinger, men en prest kan også ha orakel- og helbredelsesfunksjoner. Prester er også religiøse spesialister i den forstand at de ofte har inngående kjennskap til religiøse myter, dogmer og skrifter.
Kannik er en prestetittel i Den katolske kirken og Den anglikanske kirken. Før 1100-tallet ble kanniktittelen brukt om alle geistlige i et bispedømme, unntatt munker.
Kateket er en kirkelig stilling som har som primær oppgave å stå for undervisningen i en menighet.
I Den norske kirke er domprost en prost i et prosti med domkirke.
I Den katolske kirke er domprosten forstanderen for et domkapittel.