Thanks to visit codestin.com
Credit goes to snl.no

Bondekrigen

I andre halvdel av 1800-tallet malte tyske og østerrikske malere fantasifulle fremstillinger av historien for å fremme nasjonal stolthet. Østerrikeren Hermann Eichler malte i dette bildet opprørske schwabiske bønders møte med den forhatte slottsfogden grev Ludwig von Helfenstein. Eichler tok seg store friheter med den faktiske hendelsen, som var en blodig trefning 16. april 1525. Greven ble fanget, dømt til døden med sine offiserer og drept ved spissrotgang. Dette «blodbadet i Weinsberg» skal ha vært Martin Luthers motiv for å skrive pamfletten Wider die Mordischen und Reubischen Rotten der Bawren.

Episode fra den tyske bondekrigen
Av /Österreichische Galerie Belvedere.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Bondekrigen er historikernes samlebetegnelse på de mange lokale bondeopprørene som bredte seg i den sørvestlige, tysktalende delen av Det tysk-romerske riket i årene 1524 og 1525.

Faktaboks

Også kjent som

Bondeopprøret; Den tyske bondekrigen

engelsk German Peasants' War

tysk Deutscher Bauernkrieg

Opprørene har vært sett i sammenheng med reformasjonen (konflikten mellom den katolske kirken og protestantismen) i samtidens Europa. Men de var først og fremst protester mot ufriheten og de harde økonomiske byrdene fra det gamle føydalsamfunnet, som fremdeles preget store deler av bondebefolkningens dagligliv. Bondeopprørene var til dels inspirert av ridderoppstanden, den tyske lavadelens mislykte opprør (1522–1523) mot skatter og tiende pålagt av riksfyrstene og den katolske kirken. En del lavadelige riddere sluttet seg til bøndene og ble ledere for ulike avdelinger, blant annet Florian Geyer og Götz von Berlichingen.

Bondepprørene fikk stor tilslutning fra de fattige bøndene og de var langt overlegne sine motstandere i antlall. Men opprørerne hadde lite og upraktisk utstyr, og kampene de kjempet var i liten grad deler av en overordnet strategisk plan. De fikk heller ikke den moralske støtte som de hadde forventet fra ledende protestantiske teologer. Etter en rekke militære nederlag falt opprøret sammen da flere av lederne ble tatt til fange, dømt til døden og henrettet.

Bakgrunn

Forsiden for de 12 artiklene hvor bønder fremmet sine krav. Artiklene har blitt omtalt som et av Europas tidligste eksempler på argumentasjon for menneskerettigheter.
De 12. artikler
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Allerede før 1500 hadde det vært uro og lokale opprør blant bøndene. Den økende utbredelsen av pengeøkonomi, prisstigning i samfunnet og konkurranse fra velorganiserte håndverkslaug i byene rammet særlig hardt den delen av befolkningen som produserte det de selv forbrukte (naturalhusholdning). Bøndene klaget også over at adelen, særlig riksfyrstene, la tyngre skatter og andre byrder på dem.

Koblingen til reformasjonen er særlig knyttet til at en del presters hadde roller som anførere i opprøret. De hentet sine argumenter fra Bibelen og brukte dem som begrunnelse for at opprøret representerte en rettferdig kamp mot en «ukristelig» samfunnsorden. Opprørernes krav kom spesielt til uttrykk i programerklæringen «De tolv artikler». Den ble vedtatt av en gruppe schwabiske bønder i mars 1525 og raskt spredt som trykte flygeblad i stort antall denne våren. Her ble det blant annet krevd at livegenskapet måtte avskaffes, bøndenes tiendeplikt overfor kirken fjernes og lokalbefolkningen skulle selv bestemme hvilken prest de ville ha. De krevde også generelle lettelser i bøndenes levekår og forpliktelser overfor de store jordeierne, herunder plikten til å arbeide på godsherrens hovedgård og til å tjenestegjøre som soldater når han krevde det.

Men det var også andre årsaker til at opprøret fikk religiøse overtoner. I Böhmen hadde husittene i lang tid begrunnet sine krav mot kirken og dens ledere med sin egen bokstavtro tolkning av Bibelen. Martin Luthers oversettelse av Det nye testamentet (1522), og hans krav om at befolkningen skulle ha direkte tilgang til Bibelens budskap, gjorde at opprørerne først trodde han var på deres side i kampen mot kirken og fyrstene. Men Luther tok avstand fra opprøret på grunn av opprørernes voldsbruk. Han mente det var i strid mot Bibelens krav om lydighet overfor øvrigheten. I flere pamfletter brukte han kraftige karakteristikker som «mordere og røvere» om bøndene.

Forløp

Bondekrigen skildres ulikt i kunsten. Noen kunstnere fremstiller opprøret som en frihetskamp hvor bøndene står mot overmakten, mens andre fremhever adelen som forsvarer samfunnet mot hensynsløse bønder. Käthe Kollwitz var en tysk kunstner som var opptatt av de fattige og undertrykte, og hun fremhevet ofte kvinners rolle. I serien «Bondekrigen», fra begynnelsen av 1900-tallet, skildrer hun bøndenes kamp og tap. Verket «Løsrivelse» viser bønder som stormer frem oppildnet av en sortkledd kvinneskikkelse Kollwitz kalte «Sorte Anna». Under nazistenes regime ble Kollwitz' verker fordømt som ukunst.
Bondekrigen - Løsrivelse - Arbeidere stormer frem med våpen
Av /Nasjonalmuseet/Therese Husby.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Selve opprøret begynte i juli 1524 i traktene mellom Bodensjøen, Rhinen og Donau, men det var først i løpet av senvinteren og våren 1525 det spredte seg til store deler av Sør-Tyskland, til Sveits og Østerrike. De opprørske bøndene sluttet seg sammen i geografisk avgrensede avdelinger kalt Haufen (tysk, 'haug, hop'). Disse var til dels inspirert av den samme inndelingen som gjaldt når bønder og riddere skulle stille til rikets hær (se riksmatrikkelen). Noen avdelinger slo seg sammen til felles angrep og kunne mønstre opptil 12 000 soldater, hovedsakelig bestående av fotfolk. Også noen riksumiddelbare (selvstyrte) byer, blant annet Würzburg og Rothenburg, gikk med på bøndenes side. De viktigste motstanderne var enkeltstående riksbyer og landsfyrster, samt den schwabiske liga, et forsvarsforbund av byer i Schwaben.

Den første større trefningen fant sted ved Leipheim i Bayern 4. april 1525. Her led bondehæren nederlag, men krigslykken snudde snart, og frem til begynnelsen av mai vant bøndene de fleste kampene. Det største mannefallet, anslått til 15 000 døde og sårede, hadde bondehæren i slaget mot det schwabiske byforbundets hær ved Böblingen sørvest for Stuttgart 12. mai.

Avslutning

Thomas Müntzer var en av lederne for bondekrigen. Opprøret endte med at han ble henrettet.
Thomas Münzer
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I slaget ved Frankenhausen i nordlige Thüringen 15. mai, ble den lokale opprørshæren på 8000 mann knust av en fyrstehær på omkring 6000 mann, satt opp av hertugen av Braunschweig, landgreven av Hessen og kurfyrsten av Sachsen. Bondehærens leder, presten Thomas Müntzer, ble tatt til fange og deretter torturert og halshugd i Mühlhausen 27. mai 1525. I noen områder, blant annet Tyrol og Baden, fortsatte likevel opprøret en stund, men de fleste bøndene ville nå hjem og berge avlingene.

Det totale antall falne og sårede på begge sider er av senere historikere beregnet til mellom 70 000 og 75 000, det vil si 2,5 prosent av befolkningen i de berørte områdene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tysk-romerske rike

Jon Gunnar Arntzen
Cand.mag.