Thanks to visit codestin.com
Credit goes to snl.no

Faktaboks

Frida Orupabo
Født
1986, Sarpsborg
Virke
kunstner, sosiolog
Virkested
Oslo
Foto av fotocollage.
Untitled
© /Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Lisens: Vernet verk

Frida Orupabo er en norsk-nigeriansk billedkunstner som hovedsakelig arbeider med fotografi og collageteknikk. Orupabo jobber konseptuelt med utgangspunkt i historiske fotografiske og populære arkiver, så vel som moderne digitale medier. Hun henter inspirasjon fra personlige erfaringer som er sammenvevd med delte, kollektive erfaringer, koloniale forestillinger og samfunnsmessige strukturer.

Hennes kunstneriske prosess er forankret i en fotomontasjetradisjon der hun manipulerer, klipper, arrangerer og repeterer bilder av menneskekropper i form av papirklippfigurer. Hun vrir og vender på kroppsdeler og figurer og plasserer dem inn i nye sammenhenger. Motivene av svarte kropper skaper nye konstellasjoner og intervensjoner som søker å utfordre koloniale forestillinger som fortsatt er innebygd i sosiale, økonomiske og politiske strukturer.

Hun jobber som regel i serier, hvor et motiv utforskes og forsterkes i ulike fotomontasjer, og da ofte på en konfronterende og forstyrrende måte.

Orupabos arbeider er innlemmet i samlingen til blant annet Nasjonalmuseet i Oslo, og en rekke private samlinger.

Internasjonalt gjennombrudd

Orupabo slo igjennom internasjonalt etter å ha blitt invitert til å stille ut sammen med den anerkjente amerikanske kunstneren og filmskaperen Arthur Jafa i hans utstilling A Series of Utterly Improbable, Yet Extraordinary Renditions i Serpentine gallery i London i Storbritannia (2017) og Julia Stoschek Collection i Berlin i Tyskland (2018). Utstillingen med Jafa fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Jafa oppdaget arbeidene til Orupabo på Instagram gjennom en felles interesse for funnet fotoarkivmateriale, og de har samarbeidet over flere år.

Sickbed I

Arbeidet Sickbed I (2024) viser den digitale kollasjen av en halvt liggende kvinnekropp i en seng, alene og med øynene vidåpne. Bak bildet henger en gardin. Arbeidet viser tilbake til en lang kunsthistorisk tradisjon innenfor maleri med liggende kvinneskikkelser på divaner og sofaer, som for eksempel den kjente venezianske malere Tizians Venus of Urbino (1538) hvor kvinneskikkelsen fremstår som en mytisk gudinne plassert i et atmosfærisk og imaginært landskap. Men arbeidet gir kanskje først og fremst assosiasjoner til Édouard Manets maleri Olympia (1863) som markerte skifte fra klassisk tradisjon til modernitet ved at kvinneskikkelsens blikk var rettet direkte tilbake på betrakteren og sengen plassert i en hverdagslig kontekst.

Samtidig referere Sickbed I til konseptet hvile, som er et gjennomgangstema i flere av Orupabos tidligere kollasjer. Da forstått både som et nødvendig overlevelsestiltak og en form for motstandskraft mot utnyttelse og undertrykkelse. Den liggende kvinneskikkelsen og hvile er to motiver som går igjen i hennes motivkrets, da i sterk kontrast til en tilsynelatende borgerlig livsstil som mange av de kunsthistoriske foreleggene peker tilbake på. Hos Orupabo er det ikke snakk om en bekymringsløs borgerlig livsstil, men motstandskraft rettet mot en kolonial undertrykkende og rasistisk praksis med lynsjing og drap. Orupabos verk formidler en bevissthet om at det uskyldige blikket ikke eksisterer. Hennes bruk av fotomontasje og kollasj forsterker forståelsen av det historiske materialet som formbart og i kontinuerlig endring. Nye konstellasjoner oppstår og dermed nye perspektiver og innhold. Tilnærmingen muliggjør en måte å reforhandle og utøve identitet på nye måter.

Arbeider i utvalg

  • Sickbed I (2024)
  • Big girl II (2024)
  • Reclining Woman II, (2022)
  • Untitled, 2019, collage and paper pins mounted on aluminum
  • Untitled (2018), collage with paper pins mounted on aluminium

Utstillinger i utvalg

  • 2025: Sprengel Museum, Hanover
  • 2025: On Lies, Secrets and Silence, Astrup Fearnley museet i Oslo.
  • 2024: Frida Orupabo – On Lies, Secrets and Silence, Bonniers Konsthall, Stockholm.
  • 2024: All is broken in the night, Galerie Nordenhake, Berlin.
  • 2024: 15. Gwangju-Biennalen
  • 2022: Fotomuseum Winterthur
  • 2021: 34. São Paulo-Biennalen
  • 2021: Museu Afro Brasil, São Paulo
  • 2021: Kunsthall Trondheim, Trondheim
  • 2020: Huis Marseille, Amsterdam
  • 2019: Portikus, Frankfurt am Main
  • 2019: Kunstnernes Hus, Oslo
  • 2018: 58. Veneziabiennalen
  • 2017: A Series of Utterly Improbable, Yet Extraordinary Renditions, Serpentine North Gallery, London.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg