Holmestrand kirke

Holmestrand kirke ligger ved foten av en bratt skråning som danner bakvegg for bebyggelsen i det gamle strandstedet. Som kirkested er det relativt nytt. På 1600-tallet ble Holmestrand kjøpstad med egen toller, men befolkningen sognet til middelalderkirken i Botne. For å komme dit måtte de ta seg opp den bratte skråningen.

Den «lange, besværlige oc kliperige Vei til Botne Kirche» ble også nevnt da Christian 5. i 1671 innvilget en anmodning fra borgerskapet i Holmestrand om å få bygge en egen kirke. I 1673 fikk kirken grunn av Peder Griffenfeld, som var greve av Tønsberg. I tillegg ga han 100 riksdaler til innkjøp av tømmer til den nye bygningen. Arbeidet med den nye kirken begynte samme år, og kirken ble innviet 15. februar 1674 av superintendent Hans Rosing fra Christiania. Den fikk navnet Den Hellig Ånds kirke.

Kirken ble bygd med Y-formet grunnplan, med skip i to av armene og koret i den tredje. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Inntrykket av et sentralanlegg ble understreket av en liten takrytter som satt der armene møttes. Først i 1764 ble det bygd til et tårn ved den sørvestre armen.

Veggene er av laftet tømmer, som fra starten sto uten bekledning utvendig. Gavlene var trolig av bindingsverk med bordkledning. I kirkerommet er tømmerveggene teljet flate. Enkelte bevarte rester tyder på at det også var malte dekorasjoner.

Opprinnelig kan det ha vært portaler både i den nordvestre og den sørvestre armen. I veggene var det vindusåpninger med blyglass. Det er mulig at det alt da var to vinduer i alle langveggene, men åpningene var atskillig mindre enn det de er i dag.

Bygningen er fundamentert på en lav grunnmur av bruddstein. Under koret var det tidlig en murt gravkjeller. Under skipet var det bare et kryperom, men også der ble satt ned kister. Ifølge et reglement fra 1681 skulle det betales 12 riksdaler for en gravplass nær alteret og 4 riksdaler for en plass «næst inden Kierchedørren».

I skipet skal gulvet ha bestått av teglstein satt på høykant på et plankegulv, mens det kan ha vært tregulv i koret. Det var synlige takbjelker med loftsgulv i skipet og koret.

Saltakene på armene var trolig understøttet av sperrebind. Til sperrene var det festet bord som opprinnelig kan ha vært tekket med takstein. Kirkeklokkene skal først ha hengt i en støpul ute på kirkebakken. Det er usikkert når takrytteren ble oppført. Den ble tatt ned i 1764, da tårnet ved enden av den sørvestre armen ble satt opp.

Det opprinnelige kirkerommet avvek fra det eksisterende på vesentlige punkter. Tømmerveggene var bare, og på bordhimlingen, som var lagt på takbjelkene, kan det ha vært malte med dekorasjoner. Også inventaret er nærmest fullstendig utskiftet. Rommet hadde sannsynligvis korskille, og det er senere kommet til sekundære gallerier.

Alteret var trolig en enkel trekonstruksjon. Ved innvielsen ble det gitt en alterduk og et par lysestaker av tinn. Det er grunn til å anta at velstående innbyggere har sørget for at det meste av altersølvet var på plass alt fra starten. I 1681 forærte Griffenfeld en kalk og en disk av forgylt sølv til kirken, og de er fremdeles i bruk. I tillegg ga han en vinflaske av sølv. Samme år fikk kirken et par «Alterstager af Malm».

Sannsynligvis var prestens utstyr på plass i 1674, men i 1681 ga Griffenfeld også en messehagel av rød fløyel med brodert gullkors på ryggen. Nå henger den på veggen i skipet.

Alteret ser opprinnelig ut til å ha vært uten altertavle, for først i 1681 lot tolleren Peder Myschen bekoste en «sirlig altertavle» utført av den kjente treskjæreren Kristoffer Ridder i Christiania. Et bevart trerelieff som viser nattverden, kan ha vært den nederste delen av altertavlen. Den ble malt i 1702.

Det antatte skillet mellom koret og skipet har trolig vært en vegg av spileverk. Fra kirken kommer fire rikt dekorerte skriftskjold, som kan ha stått på en bjelke over korskillet. To av dem er stilt ut i skipet. Prekestolen skal opprinnelig ha stått på nordsiden av koråpningen. Også den var dekorert med utskjæringer av Kristoffer Ridder.

I den nordvestre og den sørvestre armen var det 10 benker på hver side av en midtgang. De fleste plassene ble leid ut, men enkelte var også frie. Ifølge en opplysning var også de forreste benkene i den sørvestre armen gratis. Det samme gjaldt de bakerste benkene i den nordvestre armen. Forskjellen kan ha sammenheng med at de forreste benkene i den sørvestre armen var reservert for det militære.

Til tross for de mange vinduene har det også vært behov for lys i kirken. Til innvielse ble det gitt «et Par lysarme af Messing». I midten av skipet henger en lysekrone av messing merket «ANNO MDClXXVI» (1676). En annen lysekrone ble gitt til kirken i 1690. Det er usikkert hvor døpefonten sto opprinnelig, men planformen gjør at det kan ha vært framme i skipet. Til kirkens innvielse ble det gitt et dåpsfat av messing.

I 1728 ble det bygd et galleri i den nordvestre armen. I 1738 fikk kirken «zirlige staffering» i gave, noe som er blitt tolket som utmykking av korskillet i form av en rekke figurer. I 1739 ble det bygd et nytt galleri, og i 1743 et sakristi på nordsiden av koret. I 1764 ble kirken bordkledd, både utvendig og innvendig. Samme år kom tårnet av bindingsverk opp foran den sørvestre armen. Det har våpenhus i første etasje og klokkestue i den øverste. Kirken har to klokker. Den ene ga innbyggerne i 1766. Tårnet er avsluttet med en firkantet, butt hette.

I 1770 fikk Holmestrand kirke sitt første orgel. I 1781 ble takene tekket med sortglasserte takstein. I 1794 var det nødvendig å drenere gravkjelleren, der det strømmet inn vann fra skråningen mot vest, og kistene ble flyttet ut til kirkegården.

Den dårlige grunnen ga tidlig alvorlige setningsskader på bygningen. I 1829 var kirken i så dårlig forfatning at man drøftet om den skulle rives eller settes i stand. Løsningen ble en hovedreparasjon i 1829–1830. Både kjellermurene og tømmerveggene ble utbedret. I tillegg fikk kirken nye vinduer og dører. Foran portalen i den nordvestre armen ble det satt opp et nytt våpenhus, og det tidligere sakristiet ble revet. I skipet og koret ble det lagt inn nye gulv. Det ble dessuten lagt ny himling og innredet et nytt sakristi bak alteret. Samtidig forhøyet man tømmerveggene med flere omfar, og kirken fikk ny takkonstruksjon. Ved enden av den nordvestre og den sørvestre armen fikk taket halvvalm. Også inventaret ble betydelig endret. Det ble satt inn nye benker og gallerier, og den opprinnelige altertavlen og prekestolen ble erstattet av nye.

I 1911 var det ny utskifting av benkene. Et nytt orgelprospekt ble satt opp i 1924. I 1930 fikk kirken støpt «grunnmur», lagt utenpå den opprinnelige. Enkelte steder fortsatte støpen oppover langs tømmerveggen for at den øvre kanten skulle være tilnærmet vannrett. Samtidig ble det satt inn innvendige vinduer med farget glass. I 1962 ble interiøret malt, etter anvisning av malerikonservator Finn Krafft. Samtidig fikk kirken nytt orgel. Til jubileet i 1974 ble den tidligere hvite fargen på de utvendige veggene erstattet med den nåværende brungule, som skal tilsvare den opprinnelige fargen fra 1700-tallet. Både kirkens eksteriør og interiør har likevel stadig et sterkt empirepreg.

I 2006 konkluderte en teknisk undersøkelse av Holmestrand kirke med at det måtte gjøres omfattende reparasjoner. Et viktig punkt var at de delene av tømmerveggene fra 1600-tallet som ligger bak sementen fra 1930 hadde fått råteskader. Enkelte steder hadde setninger dessuten ført til at deler av tømmeret nå ligger lavere enn bakkenivået. Et restaureringsarbeid ble igangsatt i 2010. Det ble avsluttet i 2014.

• kirke
• Holmestrand
• Tunsberg bispedømme