Bayeuxteppet

Bayeuxteppet forteller historien om arvestriden om den engelske tronen i 1066. Den engelske kong Edvard Bekjenneren døde barnløs og svogeren Harald Godwinsson lot seg utrope til konge. Dette provoserte den avdøde kongens fetter, hertug Vilhelm i Normandie, som følte seg like berettiget til å herske over England. Arvestriden ble avgjort i slaget ved Hastings, med hertug Vilhelm som seierherre. I 1066 ble han dermed Englands første normanniske konge.

Gjennom 72 dramatiske figurscener vises krigsforberedelsene i Normandie, ferden over kanalen og slaget ved Hastings. Gjennom de broderte scenene, som leses fra venstre mot høyre, kan man følge historien som veksler mellom det hverdagslige og dramatiske. Trær blir hugget og skip bygd, mat blir tilberedt og spist, åkre pløyes og menn faller i slag. Teppets siste bevarte bilde viser den bekjempede Haralds død. Det antas at det opprinnelig var et panel til, som viser kroningen av Vilhelm Erobreren, ettersom historien slutter uventet brått.

Bayeuxteppet har en imponerende detaljrikdom, med blant annet:

• 626 menneskefigurer
• 190 hester
• 35 geiter
• 506 andre dyr
• 37 skip
• 33 bygninger
• 37 tregrupper

Også de mange broderte penisene har blitt talt, og det dreier seg om 93 stykker fordelt på hester og menn.

I en av scenene sees forbløffede vitner som peker opp mot himmelen der Halleys komet er brodert inn. Den periodiske kometen viste seg nettopp i 1066. Motivet gir et sjeldent og livaktig innblikk i liv og tankeverden i tidlig middelalder, og er et uttrykk for sin tids stilidealer. De figurative scenene gir verdifulle kulturhistoriske opplysninger om blant annet sed og skikk, arkitektur, skipsbygging, krigføring, våpen, klesdrakt og husgeråd.

Selve figurfortellingen utspiller seg i teppets langstrakte, horisontale midtfelt. Hovedfeltet er rammet inn både i øvre og nedre kant av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. De avbildede hendelsene er supplert med beskrivelser på middelalderlatin i sirlig broderte bokstaver.

Bayeuxteppet har en bunn av tettvevd linstoff og består av ni paneler som er sydd sammen. Hoveddelen av broderiarbeidet er utført med dobbel leggsøm, en teknikk som dekker store fargefelt med økonomisk bruk av garnet, ettersom hoveddelen av garnet ligger på stoffets rettside. Konturer og bokstaver er brodert med enkel leggsøm og kontursting.

Ullgarnet er plantefarget i fargene blå, lys blå, svartblå, lys grønn, mørk grønn, rød, lys brun og blågrå.

Det har tidligere vært antatt at dronning Mathilde broderte teppet, men med tanke på arbeidsmengden er dette lite sannsynlig. Et annet punkt som svekker denne teorien, er materialvalget. Som dronning ville Mathilde trolig valgt å inkludere mer kostbare materialer i fremstillingen av ektemannens seier, som tråder av gull og sølv i tillegg til ull og lin.

Stadig flere historikere mener heller at det var kongens halvbror, biskop Odo av Bayeux, som bestilte teppet. Mest sannsynlig ble teppet brukt som propaganda for å fremheve enkeltpersoner i historien om invasjonen av England. Biskop Odo er representert i flere av scenene i teppet. I tillegg hadde han god kontakt med flere engelske nonneklostre som var i stand til å produsere et slikt teppe.

Enken etter kong Edvard, Edith, har også vært nevnt som mulig bidragsyter i utførelsen av arbeidet. I tillegg til å være Edvards enke, var hun søster av Harald og venn av Vilhelm og bodde i perioder i et av de klostrene som var kjent for å beherske broderitypen opus anglicanum.

Teppet beskrives første gang i en inventarliste fra Bayeux-katedralen i 1476, der det fremgår at teppet henges opp fjorten dager hvert år for å minnes slaget ved Hastings. I en tid hvor de færreste kunne lese, var en slik visuell fremstilling av historiske hendelser viktig for den kollektive hukommelsen. I tillegg fungerte Bayeuxteppet som både propaganda og underholdning ettersom det kan anses som en slags tidlig tegneserie. Ved å tilgjengeliggjøre teppet en kort periode hvert år, ble det en eksklusiv opplevelse for kirkens besøkende.

Under religionskrigene på 1500-tallet var det en stor bølge av ikonoklasme, der særlig katolske kirker ble utsatt for vandalisme og plyndring. Martin Luthers tilhengere brøt seg inn i kirker både i Frankrike og Europa for øvrig, og ranet og plyndret. Også katedralen i Bayeux ble utsatt for vandalisme, og store verdier ble enten stjålet eller ødelagt. Materialvalget i Bayeuxteppet kan ha vært avgjørende for at det ble spart; et teppe ornamentert med gull og edelstener ville mest sannsynlig blitt demontert og tapt for alltid.

Etter religionskrigene ble Bayeuxteppet pakket ned i en kiste, hvor det ble oppbevart frem til den franske revolusjon (1789–1799). Opprørerne erklærte det for å være offentlig eiendom, og konfiskerte det for å bruke det som dekke over militære vogner. Teppet ble imidlertid reddet av en lokal advokat som visstnok gjemte det i sitt eget hjem til revolusjonen var over. Etter revolusjonen overrakte han det til byen Bayeux for trygg oppbevaring.

Historien om det broderte teppet hadde på denne tiden blitt stadig mer kjent både i Frankrike og England, og stadig flere ønsket å se verket. Keiser Napoleon Bonaparte fikk teppet fraktet til Paris, hvor det ble utstilt i Musée Napoléon (dagens Louvre). Napoleon brukte teppet for å trekke linjer mellom Vilhelm Erobreren og seg selv, og som propaganda i forbindelse med sin planlagte invasjon av England. Da invasjonen ikke ble noe av, ble teppet returnert til Bayeux. Med tiden ble det en turistattraksjon, noe oppføringen i en reisehåndbok fra 1843 er et eksempel på.

Under andre verdenskrig ønsket Adolf Hitler å bruke teppet i propagandaøyemed, for å bevise at en fransk invasjon av England var skjebnebestemt. Det var imidlertid sterk fransk motstand mot dette, og utallige brev ble sendt frem og tilbake for å kartlegge hvem som skulle dekke transportutgiftene. I et land preget av krig og rasjonering ble dette en effektiv trenering av prosjektet, og teppet ankom ikke Paris før i 1944. Det ble da utstilt i Louvre en kort periode, før det igjen ble pakket ned. Heinrich Himmler ønsket å frakte teppet til Berlin, ettersom han anså det som viktig for germansk historie. Dette ble det aldri noe av. Teppet forble i Frankrike og er utstilt ved Bayeux-museet.

I 2025 ble det annonsert at Bayeuxteppet skal stilles ut ved British Museum fra høsten 2026 til sommeren 2027, mens Bayeux-museet renoveres. Som en gjenytelse vil Frankrike få låne viktige objekter fra British Museums samlinger, som gravfunn fra Sutton Hoo og de berømte Lewis-sjakkbrikkene.