Gjeld er å skylde noen noe. Juridisk kan det beskrives som en formuerettslig forpliktelse, normalt en forpliktelse som går ut på å betale penger.
I profesjonelle forhold vil det ofte utstedes gjeldsbrev eller en annen kontrakt/dokument for gjelden. Mange gjeldsforhold består imidlertid formløst mellom private parter.
Skyldneren kan ha plikt til å betale renter til kreditor (kravshaver) i kraft av avtalen mellom dem, eksempelvis i låneforhold.
Renteplikt kan også følge av lovbestemmelser, se for eksempel forsikringsavtaleloven § 8-4.
Tidligere var det antatt at et rentekrav måtte ha hjemmel i avtale, lov eller i en fast etablert sedvane. I en dom fra 2002 (Rt. 2002 s. 71) tok imidlertid Høyesterett avstand fra dette synet. I dag kan således renter tilkjennes etter en konkret vurdering av forholdene i den enkelte saken, men Høyesterett har ikke oppstilt en generell regel om at rente alltid skal tilkjennes (ved utilsiktet kreditt).
Oversitter skyldneren betalingstiden, må hen betale ekstra rente, kalt forsinkelsesrente eller morarente, etter lov 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling med mer. Hvis partene har avtalt når betaling skal skje, begynner forsinkelsesrenten å løpe på den forfallsdagen som er fastsatt på forhånd. Har partene ikke avtalt når betaling skal skje, begynner forsinkelsesrentene å løpe én måned etter at kreditor har sendt skyldneren skriftlig krav om betaling.
Ved deponeringsloven av 17. februar 1939 er det gitt regler om deponering, altså oppbevaring av penger, i gjeldsforhold. Dersom den som skylder penger eller verdipapirer ikke får oppfylt sin forpliktelse på grunn av fordringshaverens forhold, kan hen bli fri for sin forpliktelse ved å deponere det hen skylder i Norges Bank i samsvar med lovens regler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.