Eksistensen av evnukker er knyttet til praksisen med mangekoneri, eller harem. Ved mange hoff ble evnukker brukt som voktere av harem og palasser, men også som betrodde rådgivere for herskere. Det finnes mange historiske eksempler på evnukker som vant stor innflytelse og oppnådde høye stillinger, til og med som ministre eller generaler.
Hensikten med kastreringen var å svekke seksualfunksjonen og å sørge for at evnukken ikke kunne bli far til barn med kvinnene i haremet. Praksisen er særlig kjent fra store riker i Midt-Østen og i Kina. I Kina er eksistensen av evnukker kjent tilbake til Zhou-dynastiet (ca 1000 – 200 fvt). Praksisen vedvarte helt opp til slutten av keiserstyret på 1900-tallet. Den siste kjente evnukken, Sun Yuaoting, døde 94 år gammel i 1996.
Evnukker er også kjent fra det akamenidiske riket i oldtidens Persia (ca 550 – 330 fvt) og fra Romerriket, særlig østromerriket (Bysants). Ved etableringen av islamske riker kom evnukker til å bli brukt i mange muslimske maktsentra, som i Egypt, Marokko, i ulike khanater i sentral-asia, mogulriket i India og i det osmanske riket. I det osmanske riket fantes det evnukker helt til riket ble oppløst på 1900-tallet.
Det kunne være et stort antall evnukker ved et harem, avhengig av antall kvinner som bodde der. Den marokkanske historikeren Az-Zayani forteller for eksempel at det ved sultanens harem på 1700-tallet kunne være mer enn to tusen evnukker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.