markedsmakt

Markedsmakt kan oppstå av mange ulike grunner. Noen eksempler:

• Det er formelle eller uformelle hindre som gjør at nye bedrifter ikke kan etablere seg i markedet. Krav til spesifikke utdannelser for visse typer yrkesutøvelse, statlig sertifisering og storbedrifter som aktivt undergraver konkurranse, er eksempler på dette.
• Egenskaper ved varen eller tjenesten gir opphav til det man kaller naturlig monopol.
• Ulike bedrifter produserer varer som oppfyller samme behov uten å være identiske, og der produsenten tilpasser produktdesignet for å appellere til spesifikke kundegrupper. Da har man det man kaller monopolistisk konkurranse.
• Utsalgsstedet er plassert på et sted der det er en viss reisevei til nærmeste konkurrent.
• En gruppe produsenter har dannet et kartell, og går sammen om å bestemme hvilken pris de skal selge varene til. OPEC er et eksempel på et kartell.

Markedsmakt har allmenn interesse særlig i de tilfeller der fri konkurranse aktivt blir hindret av en markedsaktør med stor makt og innflytelse. Konkurranseloven regulerer misbruk av markedsmakt.

Innenfor samfunnsøkonomisk teori sier man at en bedrift med markedsmakt er prissetter. Dette er i kontrast til en bedrift som opererer i et marked med fullkommen konkurranse og er pristager. En prissetter kan sette en markedspris høyere enn marginalkostnaden ved produksjon, og kan dermed øke sin profitt, på bekostning av konsumentene.

• marked
• markedsføring
• konkurranse
• naturlig monopol