misteltein

Mistelteinen er en gaffelgrenet busk som vokser på stammer og greiner av trær. Bladene er motstilte, læraktige og grønne hele året. Misteltein er særbu, det vil si at det er egne hann- og hunnplanter. Blomstene er svært redusert, blomsterdekket består av fire små, gulgrønne blomsterblader og fire pollenknapper eller én griffel. Blomstene gir fra seg en søtlig duft som ligner på duften av moden frukt. Blomstene har nektar. Fruktene hos misteltein er hvite bær med ett frø.

Misteltein vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Misteltein regnes som en halvsnylter fordi den er grønn og følgelig produserer karbohydrater via egen fotosyntese. Plantene skaffer seg vann og næringssalter fra verten.

I Mellom-Europa snylter den både på løvtrær og bartrær, i Norge bare på løvtrær, mest på lind og lønn, sjeldnere på rogn, villapal (se eple) og bjørk.

Det er observert mange ulike insekter som besøkere. Trolig er ulike fluer som blomsterfluer og fruktfluer samt maur de mest effektive pollinatorene. Både honningbier og flere humlearter er observert på blomstene. Lenger sør i Europa der arten er mer vanlig enn i Norge er det vinteraktive insekter som ses på blomstene fordi blomstringa skjer svært tidlig om våren.

Bærene spres med fugler. De er giftige for mennesker og de fleste pattedyr, men ikke for fugler. I tillegg inneholder bærene til misteltein et seigt stoff (viscin) som gjør at fugler som spiser dem, får en seig avføring. Den blir så seig at fuglene må dra rumpa bortover en grein for å bli kvitt den. Dermed' sitter frøene igjen på greina til et nytt tre de kan spire på og parasittere.

Misteltein er en varmekjær art som i Norge hovedsakelig finnes ved Oslofjorden, men som i de seinere åra ser ut til å være i spredning. Det er nå funn fra Oslo sør til Hvaler på østsida av Oslofjorden og på vestsida er det mange funn sør til Larvik og spredte funn videre til Kristiansand. Videre er misteltein funnet i Vindafjord i Rogaland og Stord, Ulvik og Bergen i Vestland.

Spesielt vanlig er mistelten i Horten der store forekomster på parktrær og frukttrær kan ha negativ påvirkning på enkelttrærs levedyktighet.

Misteltein ble freda i Norge fra 1956 etter først å ha vært freda på øya Mølen i Oslofjorden fra 1934. Fredninga omfattet kun misteltein og ikke trærne plantene vokste på. Dette ble endret i 1976 og etter dette omfatter fredninga også plantenes levested og det er dermed i utgangspunktet ikke tillatt å ødelegge eller fjerne trær med misteltein. Eventuelle inngrep må godkjennes av forvaltningsmyndighetene, normalt statsforvalteren. Arten som sådan er ikke trua ifølge vurderingene i rødlista, men anses heller å være i ekspansjon på grunn av den generelle temperaturøkningen.

Helt fra oldtiden har misteltein vært ansett for å være en hellig plante. Den kunne bringe lykke og helbrede sykdommer, trodde man.

• kristtorn

• Høiland, Klaus (1985). Planter i fare : Truede og sjeldne planter i norsk flora, Oslo: Aschehoug.
• Østhagen, Haavard (1984). Fredete plantearter i Norge, Blyttia, 42, 157-164.