Thanks to visit codestin.com
Credit goes to snl.no

Foto av murvegg der det står MCMXXVII, det vil si 1927.
Vegg med romertall MCMXXVII, det vil si 1927. Av /iStockphoto. Begrenset gjenbruk

romertall

Romertall ble gradvis erstattet av arabiske tall fra 1300-tallet og utover i senmiddelalderen. I dag brukes romertall i hovedsak til nummerering av monarker, dekorative klokker, årstall på monumenter og lignende. Man kan alltid bruke arabiske tall (Haakon 7.) i stedet for romerske tall (Haakon VII). I Store norske leksikon brukes arabiske tall fordi disse er lettere å forstå.

Haakon 7. skrevet med romertall og arabisk tall
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Romertall brukes fremdeles på klokkeskiver, særlig på dekorative klokker.
Av /iStockphoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romertall er et tallsystem som ble utviklet i Romerriket. Deler av det er sannsynligvis kommet fra etruskerne. Slik det ble gjort i mange andre kulturer, brukte romerne bokstaver til å betegne tall.

De viktigste romertallene er: I = 1, V = 5, X = 10, L = 50, C = 100, D = 500 og M = 1000.

Romertall er lite egnet til å løse kompliserte regnestykker. Det finnes blant annet ikke et symbol for tallet 0.

I moderne tid brukes romertall blant annet på klokker, til å nummerere titler på bøker eller filmer som inngår i serier og til nummerering av monarker, for eksempel Harald V for Harald 5.

Beskrivelse

Det er relativt vanlig å bruke romertall i nummereringen av monarker. Blant de norske kongene i nyere tid er det likevel bare Olav som har brukt romertall i det offisielle monogrammet, både Haakon og Harald valgte arabiske tall.
Monogrammene til Haakon 7., Olav 5. og Harald 5.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
To analoge urskiver side om side. Venstre viser tallet fire som IIII, høyre som IV; begge viser tallet ni som IX.
Venstre urskive viser den tradisjonelle klokke­skrivemåten med IIII for tallet fire, mens høyre bruker den standardiserte IV-formen. Selv om 4 vises som IIII, vises tallet 9 så og si alltid som IX, og ikke som VIIII. Det er mange teorier om hvorfor denne tradisjonen har oppstått, den mest sannsynlige er at IIII skaper bedre visuell balanse på urskiva. Bruken av IIII gjør også at den første tredelen av urskiva består av I, den andre tredelen V og den siste tredelen X.
Romertall på klokker
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tallet 1 skrives med bokstaven I, tallet 5 skrives med V, 10 med X og så videre. Et tall skrives ved å sette tilstrekkelig mange bokstavtegn etter hverandre, og man begynner med de høyeste enhetene, slik at 3 skrives III og XXIII står for 23.

Vanligvis kan bare tre identiske symboler brukes på rad; for å uttrykke tall som begynner med 4 eller 9, plasseres et symbol foran ett av høyere verdi for å trekke det fra, for eksempel IV = −1 + 5 = 4 og LIX = 50 − 1 + 10 = 59. Unntakene er 4000, som noen ganger skrives som MMMM, og urskiver, som vanligvis viser 4 som IIII.

Når et lavt tall står foran et høyere, skal det trekkes fra dette — 9 skrives IX. Bare visse kombinasjoner brukes på denne måten: I kan stå foran V eller X, X foran L eller C, og C foran D eller M. Derfor skrives 998 som CMXCVIII (900 + 90 + 8), ikke som IIM (1000 − 2).

Noen eksempler på romertall:

  • DCCCLXXIX = 879
  • CMXCIX = 999
  • MCMXCVIII = 1998

Høye romertall har blitt skrevet på ulike måter. En vanlig måte har vært å sette en strek over bokstaven (vinculum), noe som angir at den skal ganges med 1000. v̅ betyr derfor 5000, x̅ betyr 10 000, ʟ̅ betyr 50 000, c̅ betyr 100 000 og så videre.

Liste over vanlige romertall

Det er vanlig å justere avstanden mellom de romerske tallene slik at bokstavene berører hverandre (første linje). I brødtekst er det også vanlig at tallene settes med litt avstand (linje 2). I enkelte sammenhenger, særlig på klokker, utformes tallene med en strek øverst og nederst (linje 3 og 4).
Utforming av romertall
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tabellen viser hva romertallene tilsvarer i våre alminnelige arabiske tall.

Romertall Arabisk tall
I 1
II 2
III 3
IV (eller IIII) 4
V 5
VI 6
VII 7
VIII 8
IX 9
X 10
XX 20
XXX 30
XL 40
L 50
LX 60
LXX 70
LXXX 80
XC 90
C 100
CC 200
CCC 300
CD 400
D 500
DC 600
DCC 700
DCCC 800
CM 900
M 1000
MI 1001
MII 1002
MCM 1900
MM 2000
MMI 2001
MMII 2002
MMC 2100
MMM 3000
ı̅v̅ (eller MMMM) 4000
v̅ 5000

Forståelse av romertall

Lange romertall kan være spesielt vanskelige å forstå. Her er tallene fra 2020 til 2029.
Romertall for 2020–2029
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tilgjengelig forskning og spørreundersøkelser tyder på at de aller fleste i befolkningen bare forstår de enkleste romertallene, mens mer kompliserte tallkombinasjoner ofte ikke blir tolket riktig. I Norge, og de fleste andre land, er bare de enkleste romertallene på pensum i skolen.

I en undersøkelse i Storbritannia (YouGov, 2025) målte man forståelsen av enkle og mer avanserte romertall i befolkningen:

Romertall Arabisk tall Forståelse
III 3 97 %
XVII 17 81 %
IX 9 74 %
LXXIV 74 50 %
CDXC 490 25 %
MDCLXVIII 1668 21 %

Undersøkelsen viste at det var høy forståelse av de enkleste romertallene, men at det var manglende kjennskap til mindre brukte symboler (L, D, M) og reglene for fratrekk (for eksempel at IV = 4, XL = 40). Forståelsen av romertall var lavest blant de yngste, det var for eksempel bare 70 % som forstod tallet IX (9).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Frederick Woxen

Som eks. på anvendelse kunne du kanskje angi at det har vært praksis i et par tusen år at monarker har angitt navnet sitt med romertall?! Eks.: Elizabeth I (1558 - 1603) og Elizabeth II (1952 - 2022) , Olav V (1957- 91), Harald VII (1991 - ). Regjeringsperioder tatt kun fra hukommelsen...

svarte Frederick Woxen

Sef.: Harald V (1991 - ).
Med monarken angitt med romertall og regjeringstid med arabiske tall, er det ingen fare for forveksling ved rask lesing.

svarte Anne Eilertsen

Hei, takk for forslaget, det er et godt eksempel på moderne bruk.

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Her er det flere unøyaktigheter og mangler i framstillinga. Den historiske konteksten for subtraktiv bruk er fraværende, påstanden om den manglende brukbarheten i komplekse regnestykker er ikke underbygd (hindu-arabiske tall brukte lang tid på å overta fordi de ble oppfatta som vanskelige å forstå og bruke) og den romerske utvidete bruken er bortimot fraværende. Sistnevnte kan jeg bidra mye med om ønskelig.

svarte Anna Kathinka Dalland Evans

Takk for innspillet! Vi tar det med oss i videre arbeid med artikkelen. Hilsen Kathinka, redaktør for matematikk.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tallsystem

Jon Eivind Vatne
Førsteamanuensis i matematikk; Dr.scient.; Handelshøyskolen BI