turisme

En del turisme er knyttet til sosiale nettverk, som visitter hos familie og venner. Betydelige andeler av folks fritidsreiser er imidlertid til attraksjoner som ikoniske og berømte byggverk eller spesielle historiske steder og landskaper, men også til steder med gunstig vær og klima og forutsetninger for bestemte aktiviteter som bading og skiturer.

Dette innebærer at deler av turismeutbyggingen, som strandresorter og områder for fritidshus, forårsaker landskapsendringer og tilegnelse av kvalitetsarealer. Slik utbygging er i noen tilfeller også blitt karakterisert som «landran», altså kapring av områder fra lokalbefolkningen. Som en motreaksjon på dette prøver noen turister å reise til områder hvor det økologiske fotavtrykket blir så lite som mulig.

• Les mer om økoturisme.

Turisme som næringsvirksomhet innebærer produksjon av varer og tjenester spesielt for dem som er på reise. Viktigst er tilrettelegging for atkomst gjennom utbygging av veier, jernbanelinjer, luft- og skipshavner og tilpassede transportmidler. Atkomst knytter til seg infrastruktur og teknologi og sosial organisering av reiser, for eksempel gjennom charterturer.

Transportsystemene muliggjør og setter grenser for hvor og hvordan turister kan reise. For eksempel har større fly med lengre rekkevidde gjort det enklere og billigere å transportere mange mennesker over lange avstander, som det høye antallet sommerferieturer fra Nord-Europa til strandområder ved Middelhavet, ofte kalt sydenturer. Atskillige raske forbindelser med omverdenen betyr flere reisende og kan potensielt lede til at noen steder får flere besøkende enn ønskelig.

• Les mer om overturisme.

Turisme kan ha konsekvenser for både den reisende og for samfunnet. Noen positive utfall for den reisende kan være å utvide horisonten, å møte nye utfordringer, flukt fra hverdag og rutiner, avslapping, kulturutveksling, samvær med andre eller besøk hos slekt og venner.

For reiselivsnæringen er målet å dra økonomisk nytte av turismen. For mange populære reisemål er turisme den viktigste næringsinntekten for lokalsamfunnet. Samtidig kan en veldig avhengighet av turisme potensielt gjøre økonomien sårbar dersom turismen uteblir, eksempelvis i tider med økonomisk uro.

Sammenlignet med annen næringsvirksomhet er turisme vanligvis mer samfunnsinvolverende, fordi kundene blir godt synlige i lokalmiljøet. Fysisk miljø og atmosfære på steder som besøkes, kan endres både positivt og negativt av store antall tilreisende. Overturisme kan føre med seg store naturinngrep og høye boligpriser og virke invaderende på lokalbefolkningens hverdagsliv. Enkelte steder er det derfor innført besøksavgifter for å begrense antall tilreisende.

• Les mer om turistskatt.

Frihetsfølelsen til turister er mye knyttet til konsum og ferielivsstil. Moderne turisme har gitt vanlige folk anledning til å leve i luksus for en stund, betalt med oppsparte midler.

Samtidig er deler av turismen i enkelte områder blitt karakterisert som «vår tids karneval» og frisoner der en del ferierende søker grenseoverskridelser og lever ut sine lyster uten særlig respekt for vertsbefolkningen.

I tillegg er en relevant konsekvens av turisme klimagassutslippene som kommer fra mye reising. Særlig er flyreiser en kilde til CO₂-forurensning.

Lange reiser i tidligere tider var for det meste svært krevende, og fritidsreiser var sjeldne. Likevel finner man forløpere til noen av dagens reisemønstre langt tilbake. Folkelige fritidsreiser av noe omfang gjør seg i moderne tid først gjeldende fra 1900-tallet.

• Les mer om norsk turismehistorie.

Tabellen under viser landene med flest besøkende i 2024.

Kilde: Verdens turismeorganisasjon (UNWTO)

• turisme i Norge
• turist
• Thomas Cook

• Verdens turismeorganisasjon: tall for global turisme

• Aledo, Antonio, Jens Kr. Steen Jacobsen & Leif Selstad (2012). Building tourism in Costa Blanca. I Antonio Miguel Nogués-Pedregal, red. Culture and society in tourism contexts, sidene 111–139. Bingley: Emerald
• Brendon, Piers (1991). Thomas Cook. London: Secker & Warburg
• Casson, Lionel (1974). Travel in the ancient world. London: George Allen & Unwin.
• Haukeland, Jan Vidar (1993). Den norske feriedrømmen. Oslo: Transportøkonomisk institutt – Norsk senter for samferdselsforskning
• Hopkins, Debbie, Iratxe Landa-Mata, Jens Kr. Steen Jacobsen, Eivind Farstad & James Higham (2024). Imagining post-fossil tourism mobilities with Norwegian tourists. Social & Cultural Geography 25(9), sidene 1395–1416
• Jacobsen, Jens Kr. Steen (1997). Tilbakeblikk på turismen. I Jens Kr. Steen Jacobsen & Arvid Viken, red. Turisme: fenomen og næring, sidene 33–50. Første utgave. Oslo: Universitetsforlaget
• Jacobsen, Jens Kr. Steen & Arvid Viken, red. (2022). Turisme: fenomen og næring. Oslo: Gyldendal Akademisk
• Scheuch, Erwin K. (1972). Ferien und Tourismus als neue Formen der Freizeit. I Erwin K. Scheuch & Rolf Meyersohn, red. Soziologie der Freizeit, sidene 304–317. Køln: Kiepenheuer & Witsch
• Selänniemi, Tom (2001). Pale skin on Playa del Anywhere: Finnish tourists in the liminoid South. I Valene L. Smith & Maryann Brent (redaktører) Hosts and guests revisited, sidene 80–92. New York: Cognizant