Afghanistan

Afghanistans landareal er 647 500 kvadratkilometer. Landet domineres av den store fjellkjeden Hindu Kush, og av fjellterreng med lite vegetasjon. Lengst i nord, vest og sør er landskapet mer flatt. Landet har et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre.

En stor del av befolkningen lever av enkelt jordbruk med husdyrhold, selv om bare tolv prosent av Afghanistans landområder er dyrkbare. Noen steder har man maktet å videreføre planting av frukttrær, som før de siste tiårenes krigshandlinger ga mange familier inntekter, og la grunnlaget for en betydelig konserveringsindustri. Mange steder er landets betydelige barskogområder påført store skader. Det samme gjelder mandel- og nøttetrær, som har vært viktige både for lokalbefolkningen og dyr.

Krig og fattigdom har også skapt betydelige miljøutfordringer mange steder i Afghanistan. Ujevn vanntilførsel, mangel på renseanlegg og dårlige sanitære forhold utgjør fortsatt stor fare for liv og helse. Usikret oppbevaring av kjemikalier og avrenning fra søppelanlegg og landbruk gir også miljø- og helseproblemer.

• Les mer om Afghanistans geografi, Dyreliv i Afghanistan og Planteliv i Afghanistan.

Afghanistan hadde i 2021 om lag 37,5 millioner innbyggere. Landet har en svært ung befolkning, der 40 prosent er under 15 år.

Landet er etnisk sammensatt, og de største befolkningsgruppene utgjøres av pashtunere (rundt 45 prosent), tadsjikere (25 prosent), hazarer (10 prosent) og usbekere (9 prosent). Den lokale etniske tilhørigheten er sterk og påvirker den nasjonale identiteten.

Afghanistan er blant verdens fattigste land, og 75 prosent av befolkningen har problemer med å dekke sine daglige behov (2025). Nomadene, kuchiene, er den fattigste befolkningsgruppen. Situasjonen er også kritisk for et stort antall internt fordrevne afghanere.

Befolkningen består hovedsakelig av sunnimuslimer. De to offisielle språkene er pashto og dari. Menn og kvinner lever i stor grad adskilt, og ulike meningsmålinger viser at Afghanistan er verdens verste land å leve i for kvinner. I deler av Afghanistan er helsesituasjonen kritisk, særlig for folk i utkantstrøk og for internflyktninger.

• Les mer om Afghanistans befolkning.

Taliban opprettet i august 2021 et islamsk emirat. Talibans øverste leder, Hibatullah Akhundzada, fungerer som landets statsoverhode. Styret er ikke anerkjent av FN.

Administrativt er Afghanistan inndelt i 34 provinser. Hver provins styres av en regjeringsutnevnt guvernør. Et stridstema i afghansk politikk er at politikere og administrativt personell gjerne har større lojalitet overfor lokale klanledere enn til regjeringen i Kabul, som generelt har begrenset kontroll utenfor hovedstaden. Taliban har videreført systemet med provins- og distriktsadministrasjoner.

Befolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier og stammeledere, og hjemlige stridigheter har i utstrakt grad vært forsøkt løst gjennom såkalte jirgaer, rådsforsamlinger hvor lokalsamfunnets eldste har avgjørende innflytelse, og hvor drøftinger fram til konsensus står sentralt.

Domstolsvesenet har tre nivåer, med høyesterett som øverste instans. Dens ni dommere utnevnes av presidenten og godkjennes av nasjonalforsamlingen, med en funksjonstid på ti år. Domstolene er ifølge grunnloven uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makt. Domsavsigelser som medfører dødsstraff må godkjennes av presidenten. Grunnloven slår fast at ingen av landets lover må være i strid med islam, men grunnloven er ikke basert på sharia. Taliban har uttalt at de vil forfatte en ny grunnlov, basert på sharia.

• Les mer om Afghanistans politiske system, Afghanistans internasjonale forbindelser, Afghanistans forsvar og Afghanistans statsoverhoder.

Området var på Aleksander den stores tid kjent som gjennomgangsområde for deler av den viktige Silkeveien. I middelalderen var det dominert av muslimske hærer og mongolske kongedømmer.

Nyere afghansk historie er dominert av pashtunske stammer, som under ledelse av Ahmed Shah Durrani (1747–1772) skapte et rike med base i Kandahar sør i landet. Under Durranis styre ble grunnlaget for Afghanistan som stat lagt. Hovedstaden ble i 1776 flyttet fra Kandahar til Kabul, og Afghanistan ble i årene etterpå i utstrakt grad et bufferområde mellom britisk og russisk imperialisme.

I 1919 ble Afghanistan uavhengig fra Storbritannia og var formelt et monarki fram til 1978 da Afghanistans demokratiske republikk ble etablert. En modernisering fant sted under Mohammad Zahir Shah på 1960-tallet, men ble avbrutt da Zahir Shah ble avsatt i et statskupp i 1973. År med borgerkrig og skarpe indre motsetninger fulgte, og i 1979 rykket sovjetiske soldater inn i Afghanistan.

Pakistan, Saudi-Arabia og USA støttet den islamistiske motstandsbevegelsen mujahedin, og etter nær ti års okkupasjon ble de sovjetiske styrkene trukket ut. De etterlot seg store militære og sivile tap samt omfattende materielle ødeleggelser. I de urolige og kaotiske årene etterpå, ble den strengt islamistiske Taliban-bevegelsen en maktfaktor. Fra 1996 kontrollerte Taliban det meste av Afghanistan og lot samtidig terrororganisasjonen al-Qaida operere i landet.

Få uker etter al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001 ble Afghanistan angrepet av en internasjonal allianse, som under amerikansk ledelse raskt nedkjempet Taliban-styrkene. En afghansk regjering ble etablert i desember samme år, og i 2004 ble en grunnlov vedtatt. De nye myndighetene fikk imidlertid aldri kontroll over hele Afghanistan, og regjeringsapparatet var preget av korrupsjon og nepotisme. Taliban tok i økende grad tilbake kontroll over landet etter hvert som utenlandske styrker trakk seg ut. I februar 2020 inngikk USA og Taliban en tilbaketrekningsavtale, og 15. august 2021 satt Taliban igjen med makten i Kabul.

Taliban gjeninnførte i stor grad sitt styre, basert på en streng tolkning av islam. Dette har blant annet medført kraftige innskrenkinger av kvinners rettigheter og frihet. Taliban-styret er ikke internasjonalt anerkjent, men enkelte land, som Russland, har tatt skritt mot normalisering.

• Les mer om Afghanistans historie, Afghanistans samtidshistorie og Krigen i Afghanistan.

Afghanistans økonomi har gjennom flere tiår lidd under krigshandlinger, vanstyre og korrupsjon. Jordbrukspotensialet har vært lite utnyttet som følge av utstrakt fattigdom, dårlig infrastruktur og minelagte områder. Utenlandske investorer har av samme årsaker vært lite interessert i å gjenoppbygge bedrifter eller satse på utvinning av de mange mineraler, blant annet jern og kobber, samt olje- og gassressurser som Afghanistan besitter.

I 2002 ble det introdusert en ny valuta med samme navn som den gamle myntenheten fra 1925: afghani. I praksis har imidlertid også den amerikanske dollaren vært svært vanlig i landet de siste årene. I november 2021 forbød Taliban all bruk av utenlandsk valuta. Siden Taliban-regimet, og dermed den fungerende afghanske statsadministrasjonen, ikke har tilgang på landets valutareserver i utlandet, gikk den afghanske stat i praksis konkurs høsten 2021. Statsansatte fikk ikke utbetalt lønn, og ytterligere mange familier ble kastet ut i fattigdom og nød.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Afghanistan og Mynt, mål og vekt i Afghanistan.

Flere tiår med krig og konflikt har ødelagt mye av utdanningssystemet i Afghanistan, og landet har en omfattende analfabetisme. Under Taliban-regimet blir jenter formelt nektet skolegang, og også for menn er utdanningstilbudet svært mangelfullt.

Resultatene av omfattende bistandsinnsats har vært diskutable og omstridt, men innen utdanning var resultatene betydelige før Taliban tok tilbake makten i 2021. Et økende antall afghanere fikk skolegang og helsehjelp, mest markant var bedringen for kvinner og jenter. Mens om lag én million barn gikk på skole i 2001 var antallet i 2010 anslått til mer enn sju millioner.

Mange år med krig og ødeleggelser har tæret på Afghanistans rike kulturarv, men landet kan fortsatt fremvise enestående kulturskatter fra perioder under buddhismen så vel som tiden under islamsk styre. Statuer, særegne arkitektoniske kuppelbygninger, praktfulle minareter, rik billed- og malerkunst er sentrale stikkord for en kulturarv som i det minste delvis har overlevd forvitring og voldelige anslag.

Afghanistan har en rik teatertradisjon basert på gateopptredener hvor fortellerne, supplert av sanger og ballader, resiterer på en syngende måte dikt om krigsherrers og religiøse helters liv og gjerninger.

Musikk, som annen kulturutfoldelse, var sterkt undertrykt da Taliban første gang kontrollerte det meste av Afghanistan. Etter 2001 kom musikktradisjonene til uttrykk med stor variasjon, etnisk og regionalt. Siden Talibans maktovertakelse i august 2021 har nesten hele musikklivet stoppet opp.

• Les mer om Skole og utdanning i Afghanistan, Media i Afghanistan, Afghanistans litteratur, Kunst og arkitektur i Afghanistan, Musikk i Afghanistan og Teater i Afghanistan.

Ved årsskiftet 2001/2002 åpnet Norge ambassade i Kabul og ble dermed et av de første landene med fast representasjon i Afghanistan etter Talibans fall høsten 2001. Noe senere etablerte Afghanistan ambassade i Oslo, med Norden som nedslagsfelt. Den norske ambassaden ble stengt da Taliban igjen kom til makten i 2021.

Norge bidro med soldater til den internasjonale ISAF-styrken fra NATO overtok kommandoen i desember 2002. På det meste var det om lag 600 norske militære i Afghanistan, og rundt 9200 norske militære tjenestegjorde i landet i perioden 2002–2015. Ti norske soldater mistet livet.

Fra 2003 har Afghanistan vært blant de største mottakerne av norsk bistand, med årlige bevilgninger siden 2013 på om lag 750 millioner kroner og fra 2023 om lag 850 millioner.

• Les mer om Norge i Afghanistan-krigen

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Afghanistan
• Om Afghanistan hos Landinfo.no
• BBCs landside om Afghanistan
• CIA World Factbook om Afghanistan
• Utenriksdepartementets pressemelding av 5. desember 2024: Norge nedgraderer diplomatiske forbindelser med Afghanistan