Astrid Maud Ingeborg

Prinsesse Astrid ble født på eiendommen Solbakken ved Skøyen, som hennes foreldre leide etter at deres egentlige bolig, Skaugum i Asker, var ødelagt av brann i 1930. Hun var et halvt år gammel da familien flyttet inn på det nyreiste Skaugum, hvor hun tilbrakte sine første barndomsår. Prinsessens skolegang begynte i 1937, da hun bare 5 1/2 år gammel fikk bli med i «prinsesseskolen» med fem elever som kronprinsesse Märtha opprettet på Skaugum for prinsesse Ragnhild.

Det fredelige familielivet sluttet brått ved den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940. Etter å ha fulgt kongen, kronprinsen og regjeringen til Hamar reiste kronprinsessen og barna samme kveld over grensen til Sverige. Men Stockholm var et utrygt oppholdssted for den landflyktige familien, og i august dro de, etter invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt, videre til USA. Under resten av andre verdenskrig bodde familien i villaen Pook’s Hill utenfor Washington, D.C., som var innkjøpt for formålet av den norske stat.

Etter hjemkomsten til Norge ved frigjøringen i 1945 begynte prinsessene på Nissens pikeskole. At prinsesser gikk på «vanlig» skole var den gang helt usedvanlig, og nærmest oppsiktsvekkende var det at prinsesse Astrid valgte å fortsette helt til examen artium, som hun avla i 1950. Deretter studerte hun to år i Oxford (1950–1952), ved colleget Lady Margaret Hall, med fagkretsen politisk historie, filosofi og økonomi. Etter studiene utdannet prinsessen seg som keramiker i Oslo, med læretid i et keramikkverksted. Hun fikk installert egen keramikkovn på Skaugum, og mange venner og slektninger fikk hennes egne selvlagede ting i gave, alltid signert AMI.

Da kronprinsesse Märtha døde i 1954, ble prinsesse Astrid bare 22 år gammel landets «første dame», etter at prinsesse Ragnhild året før hadde giftet seg og flyttet til Brasil. Sine omfattende representasjonsoppdrag utførte hun så bra at kong Haakon i 1956 tildelte henne storkors med kjede av St. Olavs Orden – en utmerkelse som den gang ikke automatisk ble gitt til prinsesser. Prinsessen har fortalt at hun ble både overrasket og stolt da hun helt uventet ble tildelt denne ordenen av sin bestefar.

Ved kong Haakons død og kong Olavs tronbestigelse i 1957 økte ansvaret. Prinsessen fulgte sin far på signingsreisen til Trondheim i 1958 og på turen til Nord-Norge året etter. Hun var med på kong Olavs første statsbesøk, til Danmark høsten 1958, og var vertinne på Slottet ved en rekke statsbesøk. Hun representerte også Norge i utlandet, blant annet ved 100-årsjubileet for staten Minnesota i 1958 og ved verdensutstillingen i Brussel samme år.

I november 1959 forlovet prinsesse Astrid seg med disponent Johan Martin Ferner, som hun hadde kjent i flere år. Kongen besluttet at hun, som søsteren før henne, skulle beholde prinsessetittelen og tituleres «prinsesse Astrid, fru Ferner». Paret ble viet av biskop Arne Fjellbu i Asker kirke 12. januar 1961, og bryllupet ble feiret på Skaugum med gjester fra alle Europas kongehus. Prinsessen frasa seg sin apanasje da hun giftet seg, men fortsatte å utføre sine representasjonsoppgaver så langt tiden rakk.

Ekteparet Ferner har fem barn – to sønner og tre døtre, som alle har vokst opp i relativ anonymitet: Cathrine (født 22. juli 1962), Benedikte (født 27. september 1963), Alexander (født 15. mars 1965), Elisabeth (født 20. mars 1969) og Carl-Christian (født 22. oktober 1972). I 1991 ble prinsesse Astrid bestemor for første gang.

Da kronprins Harald giftet seg og kronprinsesse Sonja ble landets nye førstedame, kom prinsesse Astrid mer i bakgrunnen. Men hun representerer stadig kongehuset ved offisielle anledninger, og kan dermed gi kongeparet en tiltrengt avlastning. Det har vakt respekt at hun har stått offentlig frem som dyslektiker og er beskytter for deres organisasjon, og at hun gjerne påtar seg offisielle oppdrag til tross for en viss bevegelseshemning; svake ankler gjør at hun ofte er avhengig av krykker.

Prinsesse Astrid er den høye beskytter for blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges KFUK-speidere, Norges Lotteforbund, Norges Dysleksiforbund og Landsforbundet Dissimilis. Hun er innehaver av en rekke utenlandske ordener.

• det norske kongehuset
• Harald 5.
• kronprinsesse Märtha

• Det norske kongehus: Prinsesse Astrid

• Isaksen, Trond Norén: Kvinne blant konger: en biografi om prinsesse Astrid, 2007
• Møst, Annemor: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 1, 1999
• Rosenberg, Brita: Astrid, prinsesse av Norge, 1988