Eritrea

Eritrea er delt i to av Riftdalen og er hovedsakelig delt inn i tre økologiske soner. Det tempererte høylandet strekker seg opp mot 3000 meter over havet og er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Høylandet i nord går nesten helt ut til kysten av Rødehavet og har steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. De ørkenaktige lavlandsslettene ligger øst for høylandet og strekker seg naturlig ut til kysten av Rødehavet. De er dominert av treløs steppevegetasjon og ørkenvegetasjon.

I den nordlige delen møter en smal stripe sletteland fjell som reiser seg nesten loddrett opp til platået. Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen som til dels ligger under havets nivå. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter.

Eritrea har en kystlinje på 1347 kilometer og over 350 øyer. De viktigste er Dahlak-arkipelet og Hanish-øyene, samt korallrev. Det høyeste fjellet er Emba Soira, 3018 meter over havet.

Dyrelivet i Eritrea minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men artsantallet er ikke så høyt.

Lavlandsområdene er svært varme. I gjennomsnitt ligger temperaturen på over 30 °C, mens tidvis kan den komme opp i nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I Asmara (2320 meter over havet) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner.

Nedbøren varierer etter de forskjellige økologiske sonene. Lavlandet og Danakilørkenen hvor det nesten ikke er vegetasjon, får svært lite og sporadisk nedbør. Det er mer nedbør i høylandet, og Asmara får 560 millimeter i året; mesteparten i juli–august.

• Les mer om Eritreas geografi, planteliv i Eritrea og dyreliv i Eritrea.

Folketallet i Eritrea er usikkert, men antas å være på om lag 3,8 millioner (2024). Fødselstallene er høye, anslagsvis 26 fødsler per 1000 innbyggere, mens dødsraten er 6,5 per 1000 innbyggere. Spedbarnsdødeligheten ble i 2024 beregnet til 39,8 per 1000 levendefødte, hvilket er en solid nedgang fra de siste tiårene.

Forventet levealder ved fødsel er 70 år for kvinner og 65 år for menn, opp fra 48 og 45 i 1980. Anslagsvis 36 prosent av totalbefolkningen er under 15 år. 43 prosent av innbyggerne bor i byer (2023). Flere tiår med krig, uro og restriksjoner for befolkningen, deriblant tvungen militærtjeneste, har medført vedvarende massemigrasjon av eritreere.

Befolkningen er inndelt i en rekke etniske grupper, med tigrinja-gruppen som den største (cirka 55 prosent) og tigre som den nest største (cirka 30 prosent). Eritrea har tre offisielle språk; tigrinja, arabisk og engelsk. Arabisk fungerer sammen med tigrinja som et viktig arbeidsspråk. På kystslettene snakkes de kusjittiske språkene saho og afar.

Det finnes ingen pålitelige tall for religiøs tilhørighet i Eritrea, men man regner med at rundt halvparten av befolkningen er muslimer, mens resten tilhører ulike kristne kirker. Den eritreiske ortodokse kirke, som brøt med Den etiopiske ortodokse kirke i 2002, er den største kirken og omfatter rundt 40 prosent av befolkningen. Den katolske kirke er nest størst med om lag tre prosent, mens ulike protestantiske kirker utgjør cirka sju prosent. Den ortodokse kirken, og dermed store deler av den eritreiske befolkningen, forholder seg til geez-kalenderen. Denne har likhetstrekk med den julianske kalenderen og ligger 7–8 år bak den gregorianske kalenderen i tidsregning. Nyttår faller på 11. eller 12. september, og jul feires 6. januar.

Sunniislam, Den eritreiske ortodokse kirke og Den evangelisk-lutherske kirke er de eneste lovlige registrerte trossamfunnene i Eritrea, hvor andre trossamfunn har hatt store vanskeligheter med å bli registrert. Dette har ført til statlig forfølgelse av en rekke religiøse grupper.

• Les mer om Eritreas befolkning.

En grunnlov ble vedtatt i 1997, men har aldri blitt iverksatt. Presidenten er den høyeste utøvende myndighet og utpeker og leder regjeringen. Formelt sett er nasjonalforsamlingen landets øverste lovgivende organ, men har ikke møttes siden 2003 og har liten betydning.

Fraværet av en demokratisk prosess har medført at Eritrea har utviklet seg til en autoritær stat, med omfattende brudd på grunnleggende menneskerettigheter, inkludert systematiske fengslinger på politisk grunnlag.

Landet er inndelt i seks soner, som igjen er inndelt i totalt 55 distrikter. Det finnes i tillegg regionale forsamlinger i Eritreas seks soner.

Samkjønnede forhold er ikke tillatt i Eritrea. Likeledes er ulike religiøse grupper systematisk undertrykt av regimet. Menneskerettighetsbrudd, nasjonaltjenesten og økonomiske vansker er årsaker til at Eritrea er et av landene flest flykter fra.

• Les mer om Eritreas politiske system og Eritreas forsvar.

Eritrea som moderne stat ble etablert i 1890 da Italia koloniserte området. Den tidligste statsdannelsen i området var Aksumriket, som oppsto på 300-tallet fvt. I sin storhetstid på 100-tallet strakte dette riket seg fra det sørlige Egypt over til den sørlige arabiske halvøy. Riket regnes som grunnlaget for Abyssinia. På begynnelsen av 1500-tallet tok osmanene kontroll over lavlandet ved kysten og deler av høylandet. Åpningen av Suezkanalen i 1869 ga området økt strategisk betydning.

Samme år etablerte italienerne en garnison i havnebyen Assab ved Rødehavet, og i 1890 erklærte de Eritrea som koloni. Eritrea ble en viktig koloni for italienerne, med betydelig innvandring i årene før invasjonen av Etiopia i 1935. Hovedstaden Asmara ble særlig merket av dette, med en rekke nye bygg og urban infrastruktur, men også med en tydelig segregering mellom italienere og den eritreiske befolkningen.

Italia tapte sine afrikanske territorier til de allierte under andre verdenskrig, og Eritrea ble satt under britisk administrasjon. Etter FN-vedtak to år tidligere gikk Eritrea i 1952 inn som egen stat i føderasjon med Etiopia. Over det neste tiåret ble Eritreas selvstendighet, infrastruktur, administrasjon og industrielle foretak gradvis bygget ned, avviklet eller flyttet, og i 1962 annekterte Etiopia landet som en provins.

På 1960- og 1970-tallet drev ulike motstandsgrupper geriljakrig mot det etiopiske styret. Sovjetunionens kollaps i 1991 svekket Etiopia, som mistet stadig mer kontroll over Eritrea til opprørsgruppene. 24. mai 1993 ble Eritrea proklamert som en selvstendig stat.

Etter gode relasjoner innledningsvis forverret forholdet mellom Eritrea og Etiopia seg på slutten av 1990-tallet, og i 1998 gikk de to landene til krig på grunn av en grensetvist. Krigen varte til våren 2000 da Alger-avtalen avsluttet kampene. Forholdet mellom landene forble anstrengt. I 2018 gikk Etiopia med på å akseptere alle deler av Alger-avtalen og endelig slutte fred med Eritrea.

• Les mer om Eritreas historie.

Ettersom Eritrea ikke offentliggjør sitt statsbudsjett, er det vanskelig å få detaljert informasjon om de økonomiske forholdene og den økonomiske politikken. Det regnes imidlertid som ganske sikkert at landet har betydelige underskudd og omfattende gjeld.

I 2023 anslo Den afrikanske utviklingsbanken at serviceindustrien bidro med om lag halvparten av BNP. Industri og jordbruk er andre store sektorer. Mineraler og metaller utgjør hoveddelen av eksporten.

Man regner med at over 30 prosent av BNP stammer fra bidrag fra eritreere i utlandet. En viktig del av dette er den tvungne skatten på 2,5 prosent som eritreiske myndigheter har pålagt alle eritreere i utlandet. De som nekter å betale denne skatten, nektes bistand fra eritreiske ambassader og konsulater.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Eritrea og mynt, mål og vekt i Eritrea.

Eritrea har obligatorisk skolegang for barn i alderen 6–13 år. Eksakte tall er mangelfulle, men man regner med at 48 prosent av barna ikke går på barneskole (2019). Det er mangel på både skoler og lærere, og den totale leseferdigheten er anslått til om lag 76 prosent (2018). Landets to største høyskoler er universitetet i Asmara og Eritreas teknologiske institutt.

Blant folkemusikkinstrumentene finner vi lyren krar og trommen kebero.

I likhet med Etiopia har Eritrea en lang litterær historie og hadde utviklet en egen omfattende skrifttradisjon før møtet med Europa. Skriftlige verker var av historisk, religiøs, moralsk og juridisk karakter skrevet på geez, det gamle litterære språket som nå bare brukes i liturgien i Den ortodokse kirken. Den ortodokse kirke har også vært en viktig leverandør av eritreisk billedkunst i form av kirkemalerier og ikoner, samt bokmalerier. Karakteristisk for denne billedkunsten er mettede, kraftige farger, ofte med mørke konturer.

Blant de litterære klassikerne regnes Gebreyesus Hailus (1906–1993) The Conscript (engelsk oversettelse i 2012). Den ble skrevet på tigrinya i 1927, men ble ikke publisert før i 1950 og er blant de første romanene skrevet på et afrikansk språk.

Den modernistiske byen Asmara står på UNESCOs verdensarvliste.

Ytringsfriheten er sterkt begrenset i Eritrea og alle medier er statseid og kontrollert av informasjonsdepartementet. Reportere uten grenser har rangert Eritrea nederst på sin indeks for pressefrihet, etter Nord-Korea.

I 2019 hadde 71 000 mennesker, 1,3 prosent av befolkningen, tilgang til internett. Dette er den laveste andelen i hele Afrika.

• Les mer om skole og utdanning i Eritrea.

Eritrea er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm. Norge hadde ambassade i Eritrea (Asmara) fra 2003 til 2013. Ansvaret for Eritrea har siden vært akkreditert til den norske ambassaden i Sudan.

I 2024 bodde det 34 040 eritreere i Norge, 25 137 innvandrere og 8903 norskfødte med innvandrerforeldre.

• FN-sambandet om Eritrea
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Eritrea
• BBCs landside om Eritrea
• CIA World Factbook om Eritrea