Saltsjø er en innsjø der vannet har høy salinitet, det vil si et høyt innhold av salter. Det vanligste er høy konsentrasjon av vanlig salt, men også andre salter kan forekomme.
Det finnes saltsjøer i de fleste landområder unntatt i Nord-Europa og Antarktis. Noen kjente saltsjøer er Dødehavet, Kaspihavet og Store saltsjø, Utah, USA. Saltholdigheten varierer fra mindre enn 1 til over 200 gram per liter.
Saltsjøer finnes i varme strøk der fordampingen er høy, vanligvis i nedbørfelt uten avløp, hvor avrenningen samles i en innsjø der fordampning fra vannoverflata er større eller lik vanntilførselen. Salter blir tilført med vann fra elver, kilder, nedbør og som tørravsetning. Innsjøen vil få stadig høyere konsentrasjon av salter inntil konsentrasjonen blir så høy at salt felles ut i fast form.
Små eller store saltvannsområder der bortimot alt vannet har fordampet, enten midlertidig eller varig, kalles saltpanner. Saltsjøer og saltpanner brukes mange steder til utvinning av salt. Store saltpanner i Sør-Amerika og Australia brukes innimellom til høyhastighetskjøring. De er trolig godt egnet til dette på grunn av jevn overflate.
Det er få organismer som tåler det ekstreme miljøet i saltsjøer. De som trives blir kalt halofile. En spesiell biologisk egenskap ved mange saltsjøer er en iøynefallende rød farge. Når vannet er rødt skyldes det en rødfarget mikroalge (Dunaliella salina). Dette er en grønnalge der klorofyllfargen overskygges av røde fargestoffer. Algene beites på av saltsjøkreps av slekta Artemia. Rødfargen tas opp og avsettes i fjærdrakta til flamingoer.
Det vanligste saltet i saltsjøer er natriumklorid, som er spesielt lett løselig i vann ved ulike temperaturer.
Saltvann i innlandet deles i typer etter hva som er den dominerende anionen. De kalles for eksempel karbonatvann, sulfatvann eller kloridvann. Det dominerende kationet er vanligvis natrium, noen sjeldne ganger kalsium eller magnesium. Litiumsalter finnes i saltsjøer i høyfjellet i Chile og Argentina og i Nevadaørkenen i USA.
Sammensetningen av løste salter i en saltsjø kan endres etter hvert som konsentrasjonen øker ved videre inndamping. Kalsiumkarbonat ( kalk ) er gjerne det første mineralet som felles ut. Det neste kan være kalsiumsulfat ( gips ). Det dominerende gjenværende løste saltet kan da være natriumklorid .
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.