Codestin Search App

Coco Chanel. Chanel N°5 er en av verdens mest berømte parfymer.

Chanel, Coco

Av Ukjent/NTB ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Parfyme er en blanding av godluktende ingredienser, blandet ut i alkohol eller vann. Duftene trekkes vanligvis ut fra plante- eller blomsteroljer. De kan også fremstilles kjemisk.

Faktaboks

Uttale: parfyme
Etymologi: fra latinsk per fumum; gjennom røyken. Stammer trolig fra tradisjoner med duftende røkelse.
Også kjent som: Eau du Parfum (EdP) og Eau du Toilette (EdT)

Parfyme brukes først og fremst for å lukte godt, men har også blitt brukt til å kamuflere sjenerende kroppslukt i sammenhenger der rutinemessig kroppshygiene var mindre vanlig eller lite tilgjengelig.

Begrepet parfyme brukes bredt om duft på flaske og som tilsetning i kosmetikk, men beskriver egentlig kun den mest høykonsentrerte varianten som kalles Pure Parfume med opp til 40 prosent duftkonsentrasjon, en oppløsning som sjeldent brukes lengre og er svært kostbar i anskaffelse.

I tillegg til kosmetikk tilsettes også parfyme i såpepulver, sanitærprodukter, duftlys, duftposer, romspray, luftrensere og lignende for å gjøre dem velluktende.

Produksjon

Parfymemarkedet består av mange små uavhengige parfymører, og det finnes cirka 115 000 parfymeprodusenter på verdensbasis. Det største antallet produsenter finnes i Brasil, som står for 16 prosent av verdensmarkedet. Dernest kommer Tyskland og USA med rundt 8 prosent hver. De tre største konsumentene av parfyme er Frankrike, Storbritannia og Italia. I Norge er Versace, Valentino og YSL mest populære (2023).

Parfymer fra de store anerkjente motehusene som Dior, Gucci, Tom Ford, Chanel, og mange flere, blir ofte solgt som et produkt med stor inntjening og som reklame for å spre den generelle merkevaren bredest mulig. Da Coco Chanel lanserte sin mest kjente og første parfyme, Chanel No 5, var hun en av de første til å lansere denne utvidelsen av et designermerke.

Bruk

Parfymebruk varierer fra kultur til kultur, spesielt hvilke dufter som er populære, samt hyppigheten av bruken og styrken på duften. Det er også store variasjoner i duftsammensetninger, konsentrasjon, innpakning og markedsføring rettet mot ulike demografiske grupper.

Kjønn, alder, økonomi og forbildene til disse ulike grupperingene påvirker produktutviklingen. De mange mulighetene for duftkombinasjoner og ulike konsentrasjonsmengder gjør at parfymørene kan skreddersy sine dufter til ulike kjøpegrupper. Lette dufterfungerer for eksempel godt for sport, sommer og for yngre kunder, mens noen av de mest intense parfymene passer bedre for et voksnere segment. I tillegg finnes det flere dufter markedsfører seg som unisex.

Relativt nytt er det å bruke «nisjeparfymer». Dette er særlig populært blant unge gutter. Nisjeparfymer er kostbare og selges kun i utvalgte forretninger.

Innhold

Begrepet parfyme brukes bredt om duft på flaske og som tilsetning i kosmetikk, men beskriver egentlig kun den mest høykonsentrerte varianten som kalles Pure Parfume (opptil 40 prosent duftkonsentrasjon), en oppløsning som sjeldent brukes lengre og er svært kostbar i anskaffelse.

Det er mer vanlig med uttynnede blandinger, som alle bærer det franske prefikset eau, 'vann': Eau de Parfum/EdP (10–30 prosent duftkonsentrasjon), Eau de Toilette/EdT (5–20 prosent duftkonsentrasjon) og Eau de Cologne (2–5 prosent duftkonsentrasjon).

Ingredienser

Den kjemiske strukturformel til feromonet sirenin, som skilles ut av de hunnlige gametene (kjønnscellene) hos en art i algesoppslekten Allomyces for å tiltrekke de hannlige gametene. Molekylet har fått navn etter sirenene i Odysseen, som tiltrakk sjømenn med uimotståelig sang. Andre feromoner kan spres i luften og avgis av pattedyr som for eksempel hjort og elg.

Feromon.

Av Anne Langdalen, KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Zoom inn — Fra gammelt av har det vært drevet jakt på moskushjort for å få tak i det verdifulle sekretet, moskus, som benyttes i parfymeindustrien. Intens jakt har derfor ført til kraftig desimering av bestanden, og flere av artene er regnet som sårbare i dag. I Kina har man startet oppdrett i fangenskap for moskusproduksjon, ved regelmessig utskraping av sekret fra pungen.

Sibirsk moskushjort

Av Suvorov_Alex/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra gammelt av har det vært drevet jakt på moskushjort for å få tak i det verdifulle sekretet, moskus, som benyttes i parfymeindustrien. Intens jakt har derfor ført til kraftig desimering av bestanden, og flere av artene er regnet som sårbare i dag. I Kina har man startet oppdrett i fangenskap for moskusproduksjon, ved regelmessig utskraping av sekret fra pungen.

Sibirsk moskushjort

Av Suvorov_Alex/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den flytende duftkonsentrasjonen er ofte tilsatt fikseringsmidler for å sørge for at duftstoffene frigis over lengre tid. Det finnes både naturlige, økologiske og kjemiske fiksativer. Naturlige fiksativer inkluderer resinoider som utvinnes fra planter, slik som klebrige harpikser og kvae fra røtter og trær. Noen av de vanligste er benzoin, ladanum, virak, myrra og tolubalsam.

Luktstoffene kan også være naturlige eller syntetiske. Til de naturlige hører de animalske (som ambra, castoreum, moskus og civet), de vegetabilske eteriske oljene og blomsteroljer (slik som appelsinolje, roseolje, fiololje og sjasminolje). Syntetiske luktestoffer kan være basert på stoffer isolert av eteriske oljer eller fremstilt av organiske forbindelser utvunnet for eksempel av tjære eller petroleum.

Balansen mellom duftstoffene er viktig i fremstillingen av parfyme, og duftkomposisjonen sies å oppleves i tre faser eller lag. De tre lagene kalles toppnote (det flyktige førsteinntrykket), hjertenote (den runde duften som kommer frem når huden varmer opp parfymen) og bunnote (kjerneduften, som varer lengst).

Enkelte parfymører tilsetter også feromoner i sine produkter. Feromoner er et duftstoff som dannes instinktivt når planter eller dyr av samme art utveksler informasjon. Det finnes ulike feromoner med ulike funksjoner. Hos mennesket finnes feromoner i alle kroppsvæsker, og innenfor parfymens verden er det den seksuelle tiltrekningskraften parfymørene er ute etter å kjemisk gjenskape.

Allergier, hormonforstyrrelser og fertilitet

Ettersom flere og flere produkter tilsettes parfymestoffer, har en del forbrukere utviklet allergier mot dette. Dette er grunnen til at stadig flere produsenter av kosmetikk og vaskemidler til klær tilbyr parfymefrie alternativer.

I mange parfymeprodukter og etterbarberingsvann finner man også løsemiddelet etanol, som kan forårsake hudirritasjoner. Et annet kontroversielt tilsetningsstoff er ftalater. 75 prosent av duft-, velvære- og pleieprodukter man bruker til daglig, inneholder ftalater, noen skadelige, noen ikke. Ftalater er plastisider og brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast. De finnes i mange produkter vi bruker til daglig, blant annet fordi de frigir duftstoffene langsomt slik at produktet holder på duften lenge. Ftalatene DEHP, DBP og BBP har vært forbudt i kosmetikk i EU siden 2003 fordi de er hormonhermende og derfor kan utløse tidlig pubertet hos jenter, forårsake defekter og diagnoser hos guttefostre dersom moren blir eksponert under graviditeten, eller forårsake nedsatt reproduksjonsevne hos menn. Ftalater har også blitt koblet til overvekt og insulinresistens hos menn.

Et annet tilsetningsstoff er syntetisk musk, som er skadelig for kvinner, fostre og barn som ammes, samt mannens sædproduksjon. Syntetisk musk har dessuten egenskapen at den kan forsterke andre skadelige ingredienser, slik som ftalatene. Andre kjemiske tilsetningsstoffer i parfyme og parfymerte produkter som dusjsåpe, deodoranter og så videre er assosiert med redusert testosteron.

Mattilsynet har valgt å ikke advare mot ftalater i kosmetiske produkter eller andre næringsmidler. Som følge av en rekke vitenskapelige undersøkelser som setter fokus på helseproblemene relatert til flere av de kjente, kjemiske tilsetningsstoffene i parfymer og parfymerte produkter, går trenden mot stadig mer naturlige produkter med økologiske ingredienser.

Dyrevern

Fokus på dyrevern har ført til at mange kunder har blitt mer bevisste på å velge produkter som ikke er testet på dyr. Merker som helt unngår denne praksisen, regnes for dyrevennlige dufter.

Historikk

Parfymeflakong av metall og glass, Norsk Folkemuseum, antatt produksjonsperiode 1760–1790

Parfymeflakong

Av Norsk Folkemuseum/Digitalt Museum.

Lisens: CC BY SA 4.0

Den første dokumenterte parfymemakeren var en kvinne ved navn Tapputi, som levde i Mesopotamia for cirka 4000 år siden, i henhold til en stentavle med kileskrift (cuneiform) fra 2000 år fvt. Ifølge skriftene destillerte og filtrerte hun både blomster, nytteplanter og oljer. Et arkeologisk funn på Kypros avdekket et helt parfymelaboratorium på om lag 300 m² fra samme tidsepoke. India har også tradisjoner for parfymefremstilling som strekker seg minst 3300 år tilbake i tid.

Til å begynne med var det ofte en blanding av urter, krydder og lokale blomster og planter som ble benyttet, slik som bergamott, lavendel, myrt, koriander, kvae fra bartre, kardemomme med mer.

Både egyptere, romere, persere og kinesere førte kunnskapen fra antikken videre med reiser og handel. Venezia overtok på 1200-tallet kontrollen over handelen med eteriske oljer, og dette var årsaken til en voksende parfymeindustri i Europa.

I dag regner man Frankrike som parfymens høyborg, anført av verdens ledende motedesignere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Miljødirektoratet: ftalater

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Styling

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt