En pris er det man må betale for noe. Ordet brukes ofte synonymt med markedsverdi, som er prisen en vare eller tjeneste har i et marked. Pris kan også brukes om markedsverdier i finansmarkedet, som kursen til verdipapirer og valutakurser. Godtgjørelse for arbeid kalles vanligvis lønn, men også denne er en pris i økonomisk forstand.
I økonomisk teori skjelner man mellom absolutte og relative priser. Absolutte eller nominelle priser er prisen uttrykt som en pengeverdi. I Norge vil den nominelle prisen normalt være det varen koster i norske kroner (NOK). Ettersom inflasjon kan endre verdien til valutaen som prisen er uttrykt i, vil den absolutte verdien avhenge av tidspunktet den blir målt på.
Relative priser er kostnaden til en vare i forhold til en annen. Dette blir uttrykt som et bytteforhold i form av et forholdstall mellom de nominelle prisene. Den relative prisen på vare 1 (relativt til vare 2) er det antallet enheter av vare 2 en må gi fra seg for å få én enhet av vare 1.
Fastsettelse av markedspriser avhenger av markedssituasjonen. I samfunnsøkonomien har man utformet en rekke forskjellige modeller for prisdannelse i ulike typer markeder.
Pristeorien tok lenge for seg bare de to ytterformene fullkommen konkurranse og monopol.
I et marked med fullkommen konkurranse avhenger prisen av både etterspørselen etter og tilbudet av varen. Markedsprisen er den prisen som sikrer at tilbud og etterspørsel er like store, og vil i fullkommen konkurranse alltid være lik marginalkostnaden. Vi sier da at markedet er i likevekt. Det er konkurransen mellom mange uavhengige tilbydere (produsenter eller selgere) som bringer prisen til dette punktet. Markedslikevekten kan fremstilles grafisk som skjæringspunktet mellom en etterspørselskurve og en tilbudskurve.
I et monopol (et marked med én produsent) fastsetter monopolisten selv prisen. Man sier da at monopolisten har full markedsmakt. Monopolisten er likevel begrenset av etterspørselskurven og må ta hensyn til at økt pris fører til lavere etterspørsel. Hvor mye høyere enn i fullkommen konkurranse en monopolist kan sette prisen uten å tape penger, avhenger av hvor responsive forbrukere er på prisendringer på varen, noe som innen økonomi blir kalt elastisitet.
Mellom disse to markedsformene har man en mengde former for ufullkommen konkurranse med forskjellige forklaringer for prisdannelse.
I noen markeder kan myndighetene gripe inn i prisdannelsen med ulike former for regulering. Avgifter, subsidier, makspris og fastpris er ulike måter myndighetene kan virke inn på prisen, enten ved å påvirke tilbudet til varen eller ved å bestemme prisen direkte. CO2-avgift er et eksempel på en avgift som påvirker markedsprisen, mens barnehagepriser er et eksempel på en pris som myndighetene har bestemt nivået på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.