Etiopia

Etiopia tilhører det afrikanske skjold, med et landskap som hovedsakelig består av høyland som er bygd opp av enorme lavamasser fra tertiærtiden, og som har karakter av platåer og høysletter. Over slettene reiser det seg mange fjelltopper som er rester etter tidligere vulkaner. Høyest er Ras Dejen, også kalt Ras Dashen, på 4620 moh. i Simienmassivet.

Det etiopiske høyland deles naturlig i to store platåer av Rift Valley, som strekker seg som en kjempemessig dal fra Rødehavet gjennom Etiopia. Det vestlige høylandet strekker seg ca 500 kilometer nord–sør. I hjertet av høylandet ligger Shewa-platået med hovedstaden Addis Abeba. Det østlige høylandsområdet, Somaliplatået, ligner på det vestlige, men er ikke så stort. Somaliplatået har sin høyeste del mot Rift Valley, der det finnes flere fjelltopper på over 4000 meters høyde.

Den blå Nilen (Abay) renner fra Tanasjøen, som er Etiopias største innsjø. I Gojjam er elvedalen til Den blå Nilen 1400 meter dyp. De største elvene som renner østover, er Shabelle og Ganale Doria (Juba). Mot nordøst renner elven Awash ut i Danakilørkenen, der den fordamper i en stor saltsjø (Abbésjøen), på grensen til Djibouti.

• Les mer om Etiopias geografi, dyreliv i Etiopia og planteliv i Etiopia.

Etiopia er det nest mest folkerike landet i Afrika og verdens mest folkerike innlandsstat. Befolkningen er i det vesentlige konsentrert til høylandet, mens de lavere områdene er svært tynt befolket. Det store flertallet bor fortsatt på landsbygda. Den største byen er hovedstaden Addis Abeba.

Etiopia er hjem til over 80 ulike etniske grupper. Den største gruppen er de kusjittisktalende oromoene, som utgjør cirka 34 prosent av befolkningen. Andre større grupper er de semittisktalende amharene (27 prosent) og tigrayene (6 prosent). Under hele keisertiden dannet amharene og tigrayene den jordeiende overklassen i Etiopia, som også hadde politisk kontroll. Oromoene lever i de sørøstlige, vestlige og sørlige delene av landet og er i hovedsak sysselsatt innen jordbruk.

Somalierne utgjør 6,2 prosent av befolkningen og lever stort sett som nomader i de østlige områdene, tidligere kalt Ogaden. De har lenge arbeidet for innlemmelse av sine etiopiske områder i Somalia.

Offisielt og største språk er amharisk, som tilhører den semittiske språkgruppen i den afroasiatiske språkfamilien. Det er nært beslektet med de semittiske språkene tigrinja og tigre, som snakkes i nord. Den kusjittiske språkgrenen av den afroasiatiske språkfamilien er representert med språkene oromo, sidamo og somali. Etter innføringen av det etnisk føderale styresettet i 1991, fikk også andre språk status som offisielle språk i de ulike regionalstatene.

• Les mer om Etiopias befolkning og religion i Etiopia.

Dagens regime går tilbake til 1991 da partiet Tigray Ethiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) ble dannet. EPRDF var formely en koalisjon av flere partier, men ble oppløst av statsminister Abiy Ahmed i 2019 da han dannet Velstandspartiet.

Grunnloven fra 1995 omgjorde Etiopia til en demokratisk og etnisk føderal republikk, som betød at landet er delt inn i ni regionalstater som er definert etter etnisk-lingvistiske grenser, samt to selvstyrte byområder. Regionalstatene, som siden 2023 er tolv, har egne valgte forsamlinger. Grunnloven gir regionalstatene stor selvstendighet, endog rett til å forlate føderasjonen.

Statsoverhodet, presidenten, velges for seks år av nasjonalforsamlingen og har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Statsministeren er landets reelle politiske leder. Hen utpekes av majoritetspartiet og godkjennes av nasjonalforsamlingen som består av føderasjonshuset og folkerepresentanthuset. Selv om landet formelt er et liberalt demokrati, har Velferdspartiet utstrakt makt.

• Les mer om Etiopias politiske system og Etiopias forsvar.

Fra omkring år 1000 fvt. la innvandring fra den arabiske halvøy grunnlaget for handelsstasjoner langs kysten i nord som rundt år 500 fvt. førte til dannelsen av Aksum-riket. Under keiser Ezana (cirka 320–350) ble kristendommen gjort til statsreligion, men Aksum ble gradvis mer isolert fra den øvrige kristne verden og gikk i oppløsning på 600-tallet.

I 1270 ble Det etiopiske keiserdømmet opprettet, og samtidig vokste det også frem en rekke muslimske riker i de sørøstlige områdene. Konfliktene mellom muslimene og det kristne kongedømmet økte etter hvert, og i 1527 angrep den muslimske staten Adal det kristne Etiopia. Militær hjelp fra Portugal bidro til at de kristne slo muslimene i 1541. Midt på 1700-tallet gikk Etiopia langt på vei i oppløsning, før Tewodros i 1855 klarte å samle riket under en sentralisert makt. Menelik 2. ble keiser i 1889, og makten ble flyttet sørover til Shoa. I 1896 beseiret han den invaderende italienske hæren i Slaget ved Adua. Menelik la store områder i sør under tronen og skapte dermed grensene for dagens Etiopia. Menelik moderniserte Etiopia, og i 1887 grunnla han den nye hovedstaden Addis Abeba.

Etterfølgeren Ras Tafari Makonnen ble kronet til keiser i 1930 under navnet Haile Selassie 1. I 1936 okkuperte italienerne Etiopia, og Haile Selassie ble tvunget til å søke eksil i London. Etter andre verdenskrig fortsatte Haile Selassie moderniseringen av Etiopia og baserte styret sitt på et nært forhold til USA. I 1952 annekterte Eritrea som provins, noe som ble startskuddet for en langvarig eritreisk frigjøringskrig.

Motstanden mot Haile Selassie økte fra slutten av 1960-tallet. Dette ble forsterket av en alvorlig tørke i 1972–1974, som var avgjørende for revolusjonen i 1974, der de militære avsatte Haile Selassie og oberst Mengistu Haile Mariam ble den suverene statslederen. Etiopia ble en republikk, styrt etter sosialistiske prinsipper med nasjonalisering av private foretak og omfattende jordreformer. Sovjetunionen ble utover 1970-tallet en nær alliert.

Negativ økonomisk utvikling og minkende støtte fra Sovjetunionen da den kalde krigen gikk mot slutten, førte til regimets fall i 1991. Den eritreiske frigjøringskrigen tok slutt samme år og i 1993 rev Eritrea seg løs fra Etiopia. Det brøt ut full krig mellom de to landene i 1998, og forholdet forble spent selv etter fredsavtalen i 2000. Normaliseringen skjedde først med en fredsavtale i 2018, der den nye statsministeren Abiy Ahmed var sentral. Ahmed fikk året etter Nobels fredspris og innførte reformer som i utgangspunktet virket demokratiske. Regionen Tigray i nord følte seg imidlertid marginalisert, og det brøt ut borgerkrig der Ahmed måtte tåle mye kritikk for regjeringsstyrkenes fremferd. Krigen tok slutt med en fredsavtale i november 2022.

• Les mer om Etiopias historie og se oversikt over statsoverhoder i Etiopia.

Etiopia er en av Afrikas største og mest ressursrike stater, men likevel et av verdens økonomisk minst utviklede land. Dårlig utbygd infrastruktur har gjort det vanskelig å utnytte de betydelige mineralressursene og er samtidig et hinder for utvikling av jordbruket.

På 1990-tallet ble den økonomiske politikken dreiet i en markedsorientert retning, og landet opplevde en viss økonomisk vekst. Etter 2000 lanserte myndighetene en mer omfattende utviklingspolitikk som innebar privatisering med en viss statlig kontroll over viktig industri og infrastruktur. Denne politikken er basert på tanken om utviklingsstaten etter modell fra land som Sør-Korea og Taiwan.

Landbruket er den helt dominerende økonomiske sektoren, som en stor del av befolkningen er direkte eller indirekte avhengig av. Husdyrholdet er betydelig, men gir ikke stor økonomisk avkastning.

Kraftproduksjonen har fått et omfattende løft med byggingen av the Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) som sto ferdig i 2025 og demet opp Den Blå Nilen. Prosjektet har skapt betydelig uenig med Egypt, som i stor grad er avhengig av vannet fra Nilen. Der Etiopia tidligere produserte gass for eksport, har landet fra midten av 2020-tallet begynt å bruke mer av gassen selv.

Etiopia har normalt store underskudd i handels- og betalingsbalansen med utlandet, blant annet grunnet store militære kostnader over lengre perioder. De viktigste internasjonale lufthavnene er ved Addis Abeba og Dire Dawa.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Etiopia og mynt, mål og vekt i Etiopia.

Utdanning i Etiopia følger et system hvor barneskolen varer i åtte år, ungdomsskolen i to år og den videregående skolen i to år. Barneskolen er i prinsippet gratis og obligatorisk. På barnetrinnet undervises det i engelsk, morsmål og det nasjonale språket amharisk. Etiopiske myndigheter har satset mye på høyere utdanning, men den akademiske friheten er svært begrenset.

Etiopia har en lang litterær historie og var det eneste afrikanske landet som hadde utviklet en egen omfattende skrifttradisjon før møtet med europeere. Skriftlige verker av historisk, religiøs, moralsk og juridisk karakter var skrevet på geez, det gamle litterære språket som nå bare brukes i liturgien i den etiopiske kirken. Hovedspråket amharisk hadde også utviklet et alfabet, og den første moderne litteraturen på dette språket ble til på begynnelsen av 1900-tallet.

Etiopia har en omfattende teaterhistorie. Amhara-kulturen hadde en form for prestedans med utgangspunkt i den koptiske kirken. Moderne europeisk drama ble brakt til Etiopia av den satiriske dramatikeren Tekle Hawariat. Fra 1960-tallet oppstod en samfunnskritisk dramatikk skrevet blant annet av Tesfaye Gessesse. Etter revolusjonen i 1974 ble marxist-leninistiske propagandastykker vanlige.

Etiopisk billedkunst har en lang og viktig tradisjon fra kirkemalerier og ikoner, samt bokmalerier. Kunsten var påvirket fra bysantinsk og europeisk retning. Karakteristisk for etiopisk maleri er mettede, kraftige farger, ofte med mørke konturer. På 1900-tallet vokste interessen for verdslig kunst, og landet fikk i 1950-årene en statlig kunstskole. Bygging av kirker har forbilder som kan føres tilbake til 300-tallet evt. Unike i den kristne kirkearkitekturen er en rekke klippekirker, særlig kirkene i Lalibela fra 1200-tallet. I tillegg er det etiopiske korset er et sentralt ornamentalt innslag i etiopisk kunst, for eksempel i arkitektur og kunsthåndverk.

• Les mer om skole og utdanning i Etiopia, massemedier i Etiopia, Etiopias litteratur, kunst i Etiopia, musikk i Etiopia og teater i Etiopia.

Kontakten mellom Etiopia og Norge var i utgangspunktet i form av norsk misjonsvirksomhet, blant annet gjennom Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap og Frikirken fra tidlig på 1950-tallet. Norske offiserer deltok i oppbyggingen av den etiopiske marinen i 1955–1965. Norge har etter det ytt betydelig bistand til Etiopia.

Etiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge siden 1991 er representert i Etiopia med ambassade i Addis Abeba.

• FN-sambandet om Etiopia
• Utenriksdepartementets landside om Etiopia
• BBCs landside om Etiopia
• CIA World Factbook om Etiopia